| dc.description.abstract | Problemstilling
Barn med et annet morsmål enn norsk mottar i Norge i dag det meste av sin undervisning på et språk de ikke behersker flytende. Dette omfatter både fagopplæringen og leseopplæringen. Det er derfor av stor interesse å finne ut av hvordan disse barna forstår tekst, om det er en forskjell mellom ett- og tospråklige i leseforståelse, og hvilke faktorer som ser ut til å bidra til disse forskjellene. Med denne kunnskapen kan man i neste omgang finne ut hvor tiltakene må settes inn for i størst mulig grad å kunne gi tospråklige barn samme muligheter som ettspråklige i skolen.
Problemstillingen som her skal undersøkes, er derfor følgende:
I hvilken grad bidrar avkoding og språklige faktorer til leseforståelsen til tospråklige? Skiller deres leseforståelse seg fra ettspråkliges?
Metode
Problemstillingen er her undersøkt empirisk. Datamaterialet er hentet fra forskningsprosjektet "Development of Text Comprehension in Young Children" som ledes av Arne Lervåg ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Materialet ble samlet inn fra 200 norsktalende ettspråklige og 89 urdu- og norsktalende tospråklige 2. klassinger i Oslo sentrum/øst. Disse elevene ble testet med tester av avkoding, grammatikk, vokabular (norsk og urdu) og leseforståelse fra november 2006 til april 2007.
Dataanalyse
For å undersøke forskjellene mellom ett- og tospråklige i leseforståelse, ble resultatene fra testene framstilt deskriptivt, og forskjellen mellom gruppene ble undersøkt med t-test av uavhengige utvalg. Det ble gjort en faktoranalyse av testene av avkoding, grammatikk og norsk vokabular, som grupperte seg i en avkodingsvariabel og en variabel for semantisk språk. Disse to faktoriserte variablene samt urduvokabular inngikk i en hierarkisk regresjonsanalyse av leseforståelse for å finne de unike bidragene til leseforståelse fra semantisk språk og avkoding hos ett- og tospråklige.
Resultater og hovedkonklusjoner
Resultatene fra analysene viser at de tospråklige urdutalende elevene skårer signifikant svakere enn de ettspråklige elevene på tester av grammatikk, vokabular og leseforståelse. Det er imidlertid ingen forskjell mellom ett- og tospråklige i avkodingsnivå. Regresjonsanalysen viser at de tospråklige har et større unikt bidrag fra avkoding i leseforståelsen enn ettspråklige, samtidig som det unike bidraget fra semantisk språk er mindre hos de tospråklige. Urduvokabular bidrar ikke signifikant til leseforståelsen på norsk hos de tospråklige, men har en svak samvariasjon med norsk dybdevokabular.
Det tolkes på bakgrunn av dette som at disse tospråklige elevene på dette tidspunktet i sin leseutvikling baserer mer av leseforståelsen sin på avkoding og mindre på språkfaktorer enn det ettspråklige elever gjør, slik variablene her er operasjonalisert. Dette, sammen med deres svakere og dermed vanskeligere tilgjengelige norskvokabular, kan være mulige årsaker til deres svakere leseforståelse. Samtidig er det en mulig hypotese at flere av de tospråklige barna allerede kan å avkode på arabisk, et språk de ikke kan, når de begynner avkodingsopplæringen på norsk. Dette kan gi dem en fordel i å knekke lesekoden på norsk, men kan samtidig fremme en lesestrategi der man avkoder uten å hente ut mening fra teksten.
Det konkluderes også med at morsmålet til de tospråklige barna ikke bidrar til leseforståelsen på norsk på dette tidspunktet i lese- og språkutviklingen, slik det her er målt. En mulig forklaring på dette er at verken første- eller andrespråket til barna er godt nok på dette tidspunktet til at de kan benytte seg av morsmålet i andrespråkslesingen. Dette underbygges av barnas svake resultater på testene av norsk- og urduvokabular.
Denne studien antyder at årsaken til minoritetsspråkliges lave leseprestasjoner først og fremst er språket deres. Implikasjonene som ligger i dette, er derfor at det beste middelet for å forbedre deres leseforståelse er å stimulere og styrke norskspråket deres. Ved å styrke deres morsmål i tillegg, kan de ha mulighet til å overføre kunnskaper og ferdigheter mellom sine to språk. Å undervise eksplisitt i forståelsesstrategier i leseopplæringen helt fra starten av, kan i tillegg gagne både ett- og tospråklige barns lesing. | nor |