Motivation and performance : experimentally induced effects of goal distance in time on the relations between achievement motivation and performance

Abstract

Problemområde: Oppgaven tar for seg spørsmål knyttet til motivasjon og prestasjon. Teoretisk sett vil teorier som inkluderer både et affektivt så vel som et kognitivt perspektiv bli presentert og brukt i denne tilnærmingen. Først og fremst vil teori som oppfatter motivasjon som en avgjørende faktor i forhold til prestasjon bli presentert. Sentral teori brukt i denne oppgaven kan nevnes å være klassisk motivasjons teori (McClelland og Atkinson), samt nyere motivasjonsteori som bygger på den klassiske teorien, men som inkluderer nye faktorer (som for eksempel tid) inn i diskusjonen (Gjesme og Halvari). Kort fortalt kan det sies at formålet med oppgaven er å utforske tidens effekt på samspillet mellom motiv og deres innflytelse på den avhengige variabelen kognitiv prestasjon. Videre kan målsetningen sies å være forbedring av pedagogisk praksis i skolen ved å undersøke relasjonen og påvirkningen mellom person og situasjon, og dette i form av klasseromssituasjoner.

Metode: Metoden som er brukt i den empiriske delen av oppgaven er en kvantitativ tilnærming, hvor spørreskjemaer og oppgaver er besvart av 585 sjetteklasse elever fra norske skoler i Oslo. Gjennom spørreskjemaene antas variablene motiv, fremtids orientering, motivasjon og self-efficacy å ha blitt målt. Videre er resultatet på oppgaveløsningen antatt som et mål på kognitiv prestasjon. Tilnærmingen har et eksperimentelt design, og i dette designet er tiden til mål den manipulerte variabelen. Elevene ble testet ved internasjonalt normerte tester for å avdekke interaksjonseffekter.

Hovedfunn i oppgaven: I de sentrale teoriene brukt i oppgaven beskrives affektive disposisjoner, også kaldt motiv disposisjoner, å spille en sentral rolle i forhold til den enkeltes motivasjon. Motiv disposisjonene hevdes å innebære ulik styrke av forskjellige motiv, som videre hevdes å utvikles på bakgrunn av ulike følelser (positive eller negative) opplevd i ulike situasjoner. Sentralt i forhold til dette er at motiv disposisjoner representerer en individuell motivasjons faktor, hvor ulik styrke i de forskjellige motivene er forstått å kunne være avgjørende for hvordan personer enten tilnærmer seg (ut i fra aktivering av tilnærmingsmotivet, eller med andre ord motivet for å oppnå suksess) eller unnviker (ut i fra aktivering av unnvikelsesmotivet, eller med andre ord motivet for å unngå å mislykkes)i ulike situasjoner. De ulike motivenes styrke er videre antatt å være avgjørende for opplevd motivasjon (tilnærmings eller unnvikelses motivasjon) og prestasjon. Hovedfokuset er imidlertid i denne oppgaven på motiv disposisjoner og motivasjon relatert til prestasjons situasjoner, som for eksempel situasjoner møtt i skolen, og hvorvidt erfaring og utvikling av ulike motivstyrker relatert til prestasjons situasjoner kan påvirke kognitiv prestasjon i disse situasjonene. I tillegg til individuelle motivasjons faktorer som motiv disposisjoner tar denne oppgaven videre for seg eventuelt avgjørende situasjonelle motivasjons faktorer. Eksempler på de sistnevnte faktorene som er oppfattet som avgjørende i forhold til individets motivasjon, og som er sentrale i denne oppgaven, er oppgavens vanskegrad og tid til mål.

De ulike motivenes styrke (dominerende tilnærmings- eller unnvikelses motiv) er også funnet å være relatert til ulike former for motivasjon (tilnærmings- og unnvikelse motivasjon). Nærmere beskrevet er dominans av tilnærmingsmotivet funnet å være positivt relatert til tilnærmingsmotivasjon (aktivert og manifestasjon av tilnærmingsmotivet i atferd) og videre en indikasjon på gode resultater. Dominans av unnvikelsesmotivet er på den andre siden funnet å være relatert til unnvikelsesmotivasjon (aktivert og manifestasjon av unnvikelsesmotivet i atferd) samt en negativ indikator på prestasjon. Disse funnene er i samsvar med hva den klassiske teorien hevder. Videre er det funnet at tid til mål kan være en avgjørende faktor i forhold til både motiv disposisjoner, motivasjon og prestasjoner. I forhold til motiv disposisjoner var det forventet at elever med et dominant tilnærmingsmotiv ville øke prestasjonene sine desto nærmer målet de kom. Dette stemte overens med funnene i dette studie. Videre ble det sett at unnvikelsesmotivasjon økte i det målet nærmet seg i tid. Dette ble også sett i undersøkelsen. Tydelig var også effekten målets tidsavstand hadde på elevenes prestasjoner, og prestasjonene blant elevene sett som en gruppe økte idet målets avstand minsket i tid. Det bør også nevnes at self-efficacy , eller opplevd sannsynlighet for å lykkes, og fremtidsorientering antas å påvirke motivasjonens styrke og prestasjoner i visse sammenhenger. Dette ut i fra både teori og funn i undersøkelsen.