| dc.description.abstract | Problemområde/ problemstillinger:
Den påfølgende oppgaven har tatt utgangspunkt i fem spørsmål rundt den emosjonelle forstyrrelsen skolefobi. Skolefobi blir belyst ut i fra antakelsen om at den bør sees som en psykiatrisk diagnose. De fem spørsmålene det taes utgangspunkt i har indre sammenheng, og danner til sammen en problemstilling som denne oppgaven forsøker å besvare.
De fem spørsmålene som det er forsøkt å besvare og finne informasjon rundt er:
1) Hvordan er forholdet mellom begrepet skolefobi og andre nærliggende begreper, og hvordan kan skolefobi defineres ut i fra dette?
2) Hvilke mulige årsaker til skolefobi har ulike forskere kommet frem til?
3) Hvilke særtrekk og symptomer kan man ut i fra litteraturen se på som tegn på skolefobi?
4) Hvordan forklares skolefobi ut ifra ulike teoretiske tilnærminger?
5) Kan skolefobi forebygges, og hvordan foreslår ulike forskere at skolefobi best kan behandles?
Bakgrunn for valg av tema skolefobi og de fem spørsmålene nevnt ovenfor er at det finnes lite litteratur på norsk om skolefobi. Det er dessuten vanlig at skolefobi blir forvekslet med andre nærliggende begreper. I denne oppgaven har det blitt forsøkt å samle informasjon rundt ulike sider ved skolefobi, alt fra begrepsdrøfting, årsaksforhold, symptomer, teoretisk tilnærming, til forebygging og behandling. Slik kan man finne den viktigste informasjonen rundt ulike sider ved denne emosjonelle forstyrrelsen, skrevet på norsk, på ett sted. Oppgaven gir et oversiktlig bilde av skolefobiproblematikken, og kan brukes som et informasjonshefte om denne forstyrrelsen.
Metode og kilder:
De fem nevnte spørsmålene er belyst gjennom et litteraturstudium bestående av både primær og sekundær kilder. Litteraturen som er benyttet er stort sett internasjonal, da det ikke eksisterer mye norsk litteratur med dette fokusområdet. Både eldre og nyere litteratur er benyttet til å belyse problemområdet. De eldste litteraturkilder som er benyttet er Johnson (1941), Bowlby (1960), Kennedy (1965) og Clyne (1966). Blant de nyere kilder er Csoti (2003), Reid (2002), Fretz og Gelso (2001), og Smith og Ulvund (1999). Noen av de øvrige litteraturkilder som er med på å danne grunnlag for oppgaven er Bendsen (1970), Lysne (1984, 1996) og King (c1988).
Hovedkonklusjoner:
Det fem spørsmålene som ble stilt innledningsvis i oppgaven ble besvart, med følgende hovedkonklusjoner:
1) Hvordan er forholdet mellom begrepet skolefobi og andre nærliggende begreper, og hvordan kan skolefobi defineres ut i fra dette?
Det finnes ulike definisjoner og tilnærmingsmåter å forstå skolefobi på. Skolefobibegrepet er vanskelig å avgrense. Skolefobi bør imidlertid skilles klart fra nærliggende begreper som for eksempel skolevegring. Begrepet skolefobi er langt mer alvorlig enn kun skolevegring. Det ble lagt vekt på at det er gradsforskjell mellom skolefobi og andre nærliggende begreper. Det finnes god argumentasjon i faglitteraturen på å plassere skolefobi som en psykiatrisk diagnose. Den mest passende definisjonen på
skolefobi ble funnet å være at skolefobi er betegnelse på en spesifikk emosjonell forstyrrelse som er årsak til at en gruppe barn holder seg borte fra skolen.
2) Hvilke mulige årsaker til skolefobi har ulike forskere kommet frem til?
Skolefobi kan komme som et resultat av komplekse årsaksforhold. En av de årsakene som er beskrevet i tidligere litteratur av flere forskere er at tilknytnings misforhold mellom mor og barn ofte sees hos barn med skolefobi. Også andre ulike årsaker kan ligge bak denne emosjonelle forstyrrelsen, slik som blant annet vanskelige familieforhold, depresjoner, mobbing, ulike typer problemer på skolen, og vanskeligheter med å danne og opprettholde positive mellommenneskelige relasjoner.
3) Hvilke særtrekk og symptomer kan man ut i fra litteraturen se på som tegn på skolefobi?
Barn med skolefobi kan vise ulike symptomer. Selv om symptomene kan variere, er det noen som går igjen, hvorav den mest fremtredende og dyptgripende er en sterk fobisk angst for skolen. Det er videre vanlig at barn med skolefobi kan vise ulike psykosomatiske symptomer. De klager ofte over kvalme og mageproblemer. De kan også få hodepine, vondt i kroppen, depresjoner, ufrivillig vannlating osv. Barn som lider av skolefobi tar i bruk ulike avvergerreaksjoner for å slippe å møte den fobiske situasjonen. Det vanligste er at barnet protesterer og gråter for å slippe å gå på skolen. Barnet kan også for eksempel låse seg inne på badet om morgenen eller prøve å finne opp unnskyldninger og hale ut tiden, for å slippe å måtte gå på skolen.
4) Hvordan forklares skolefobi ut ifra ulike teoretiske tilnærminger?
Skolefobi kan forstås ulikt ut ifra ulike tilnærmingsmåter. Tradisjonelt har skolefobi blitt sammenlignet med og sett på som resultat av separasjonsangst. Denne oppfattelsen hører til forståelse av skolefobi ut i fra psykoanalytisk teori. Hos andre forskere har skolefobi blitt sett på som atferd som er resultat av læring, denne forståelsesmåten har bakgrunn i behavioristisk tilnærming.
5) Kan skolefobi forebygges, og hvordan foreslår ulike forskere at skolefobi best kan behandles?
Skolefobi kan forebygges ved at barn i risikosonen blir oppdaget tidlig. For at dette skal være mulig i praksis er det viktig at de ulike instanser rundt barnet har nok kunnskap om skolefobi. Lærere og foreldre kan benytte seg av flere ulike tiltak som kan være med på å begrense skolefobien. Ulike forskere har hatt spesiell fokus på viktigheten av at barnet rask tilbakeføres til skolen. I faglitteraturen har også behandling gjennom desensitivisering blitt viet stor oppmerksomhet og blitt sett på som svært effektiv. Det har blitt advart mot bruk av medikasjon ved behandling av skolefobi. | nor |