Abstract
Utgangspunktet for oppgaven er at tverretatlig samarbeid er en viktig del av samfunnets innsats for å trygge barn og unges oppvekstvilkår og utviklingsmuligheter. Viktigheten av samarbeid mellom etater som arbeider med dette, blir påpekt i flere nyere offentlige
dokumenter, for eksempel i Stortingsmelding 40 (2001-2002): ”Om barne-og ungdomsvernet” og i Stortingsmelding 16 (2006-2007): ”…og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring”.
Skolen er den eneste offentlige instansen som har daglig kontakt med alle barn.1 Dette gjør at skolen har mulighet til å være en unik ressurs for barnevernets ivaretakelse av egne oppgaver. Skolen kan bidra til dette ved tidlig melding, samarbeid om oppfølging av barn under tiltak av barnevernet, og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge. Jeg har gjennomført åtte kvalitative intervjuer med skoleledere og barnevernsarbeidere fra fire kommuner. De fleste informantene oppgir at tidlig melding og lav terskel for kontakt er de
mest sentrale målene for samarbeidet mellom skole og barnevern. Deretter kommer samarbeid om oppfølging av barn under tiltak av barnevernet og forebyggende arbeid.
Problemstilling
Med bakgrunn i temaet, tilgjengelig teori og samtaler med barnevernsarbeidere og pedagoger har jeg utarbeidet følgende hovedproblemstilling:
Hvordan er praksis for samarbeid mellom skole og barneverntjeneste
i fire kommuner i Agder?
Jeg har også to delproblemstillinger for oppgaven. Disse lyder:
I. Hvilke faktorer ser ut til å styrke kvaliteten på det tverretatlige samarbeidet mellom skole og barnevern?
II. Hvilke faktorer ser ut til å svekke kvaliteten på det tverretatlige samarbeidet mellom skole og barnevern?
Metode
Jeg har valgt kvalitativt semistrukturert intervju i tilnærmingen til problemstillingen. Denne metoden gjør det mulig å innhente mye informasjon om samarbeidspraksisen i kommunene på forholdsvis kort tid. Intervju som metode gir i tillegg tilgang til informantenes vurdering av praksis, slik at jeg kan bruke deres vurderinger til å belyse praksisen.
Bruk av teori
Jeg har tatt utgangspunkt i teori om tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, og har brukt Glavin og Erdals (2000) suksesskriterier for tverrfaglig samarbeid som grunnlag for å vurdere kvaliteten på samarbeidet i kommunene. I tillegg er teori om taushetsplikt og et utvalg offentlige dokumenter tatt i bruk.
Resultater
Samarbeidspraksisen er ganske forskjellig i de fire kommunene. To kommuner har tverretatlige team for drøfting av bekymringssaker ved skolen. En kommune har tverretatlig team for gjensidig opplysning av etatene og samarbeid om forebyggende arbeid rettet mot barn og unge. Den siste kommunen i undersøkelsen praktiserer ikke jevnlig teamvirksomhet der både skole og barnevern er representert. Noen av skolene i undersøkelsen har mange interne og tverretatlige forebyggende tiltak, andre har svært få. Alle skolene har imidlertid
tverretatlige ansvarsgrupper for oppfølging av barn med spesielle problemer.
Alle skolene i undersøkelsen har faste rutiner for melding til barneverntjenesten. To av skolene bruker tverretatlig team til å drøfte bekymring, de to øvrige drøfter bekymring anonymt med barneverntjenesten over telefon. Opplæring av skolens personale i
meldingsrutiner og tegn på omsorgsvikt og misbruk, skjer ved intern gjennomgang av rutinene i personalmøter og ved at enkeltlærere sendes på kurs etter interesse og behov. Kommunene har ulik praksis på informasjonsformidling fra barneverntjenesten. I en kommune får skolen nesten ingen informasjon og tilbakemelding. I en annen kommune
innkaller barneverntjenesten ofte skolen til informasjonsmøte i samarbeid med foreldrene. I de to øvrige kommunene spør skolene om informasjon ved behov, og får da som regel svar.
Følgende faktorer ser på bakgrunn av undersøkelsen ut til å styrke kvaliteten på det tverretatlige samarbeidet mellom skole og barnevern:
1. Formalisering av samarbeidet. Samarbeidet bør være forankret i kommunens planer, og instansene må føle seg forpliktet av samarbeidet. Møtevirksomhet bør være forholdsvis hyppig, jevnlig og fastsatt etter møteplan. Skolen bør ha innarbeidede rutiner for melding.
2. Kontakt og tilgjengelighet. Samarbeidet fungerer godt i kommuner der instansene har mye kontakt med hverandre, og barneverntjenesten er rimelig tilgjengelig for kontakt.
3. Partene må kjenne hverandre. Informantene føler at det er lettere å ta kontakt med hverandre når de har kjente personer å forholde seg til. Tilliten mellom etatene ser også ut til å bli styrket når deltagerne i samarbeidet kjenner hverandre.
4. Kunnskap om samarbeidspartneren. Samarbeidet kan styrkes ved at partene gjør seg kjent med hverandres oppgaver, arbeidsmetode, lovverk og kompetanse.
Følgende faktorer ser på bakgrunn av undersøkelsen ut til å svekke kvaliteten på det tverretatlige samarbeidet mellom skole og barnevern:
1. Mangel på resurser. Underbemanning, stor arbeidsbyrde og kutt i lavterskeltilbud hos barneverntjenesten gjør at det kan være vanskelig for barnevernsarbeiderne å ha tid til å fokusere på samarbeidet med skolene.
2. Lite informasjonsformidling. Flere av skolene i undersøkelsen opplever å ikke få tilfredstilt sine behov for informasjon og tilbakemelding fra barnevernet. Manglende informasjonsformidling fra barneverntjenesten ser ut til å kunne påvirke skolenes meldingshyppighet og tillit til barneverntjenesten. Mangelfull oppfølging fra barneverntjenesten må ses i sammenheng med arbeidsbelastning og økonomiske betingelser.
3. Frykt for å vanskeliggjøre samarbeidet med foreldrene. Mange av informantene mener at lærere kan vegre seg for å melde til barneverntjenesten fordi de frykter at en melding vil vanskeliggjøre samarbeidet med foreldrene.
4. Angst for barneverntjenesten. Informantene forteller at mange foreldre har sterk frykt for barneverntjenesten. Denne frykten gjør det ekstra ubehagelig for skolen å melde til barnevernet. Informantene mener at foreldrenes angst kan bli mindre dersom
foreldrene får mer kunnskap og kjennskap til barneverntjenesten.