Selvoppfatning og mestring av sosiale ferdigheter

Abstract

Problemområde Denne oppgaven omhandler temaet selvoppfatning og mestring av sosiale ferdigheter. Mine problemstillinger er: Er det en sammenheng mellom selvoppfatning og mestring av sosiale ferdigheter? Hvilke tiltak kan skolen iverksette for å støtte en positiv utvikling av elevenes selvoppfatning og mestring av sosiale ferdigheter?

Temaet selvoppfatning og mestring av sosiale ferdigheter får i dag stor oppmerksomhet både i samfunnet og innenfor vårt fagområde. Selvoppfatning kan sees på som menneskets fundamentale referanseramme og vil ha betydning for opplevelse, livskvalitet og mental helse. Hensikten med denne avhandlingen er å øke forståelsen for hvilke konsekvenser en persons selvoppfatning kan ha for ens mestring og omvendt. Her vil personens forventning til egen mestring stå sentralt og være avgjørende for hvordan en handler i de aktuelle situasjonene.

Metode Problemstillingen har blitt belyst gjennom en teoretisk tilnærming, og den bygger derfor på et studium av relevant teori og empiri. Kvalitetssikring og kildekritikk har derfor vært viktige prinsipper.

Kilder Den teori og empiri jeg har brukt har i hovedsak omhandlet temaer som selvoppfatning, mestring og sosiale ferdigheter. Når det gjelder norske forfattere har jeg benyttet meg av for eksempel Terje Ogden, Mari-Anne Sørlie, Einar M. Skaalvik og Sidsel Skaalvik. I forhold til utenlandsk litteratur har Albert Bandura, Susan Hartet og G.H.Mead vært særlig sentral.

Resultater Begrepet ”selvoppfatning” i psykologien og pedagogikken er ofte brukt som et samlebegrep som inkluderer de ideer, følelser og holdninger en person har til seg selv. Selvoppfatning er resultat av våre forsøk på å forklare oss selv til oss selv, og den kan variere fra situasjon til situasjon og fra livfase til livfase. Vi kan tenke oss selvoppfatningen som et hierarki, hvor på toppen finner vi den generelle selvoppfatningen, som består av skolefaglig og ikke-skolefaglig selvoppfatning. Disse selvoppfatningene kan igjen deles inn i underområder av selvoppfatning osv..Sentrale prosesser i virkningen på den sosiale selvoppfatningen er: andres vurderinger, rolletaking, selvattribuering, sosial sammenligning og psykologisk sentralitet samt opplevd kompetanse og mestring . Sosial kompetanse er en del av en større kompetanse begrep som kan kalles personlig eller psykologisk kompetanse, og er sidestilt med andre former for kompetanse, for eksempel fysisk eller intellektuell kompetanse. Sosiale ferdigheter er kjernen i sosial kompetanse. Vi kan forklare sosial kompetanse som sosiale ferdigheter, samt kunnskap om i hvilke situasjoner de kan anvendes. Ferdigheter kan på sin side defineres som ethvert atferdsmønster som kan tilegnes gjennom læring og uttrykkes frivillig. De vanligste sosiale ferdighetsområder er: empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet. De fem ferdighetsdimensjonene fungerer som indikatorer på sosial kompetanse og dekker de viktigste gruppene av sosiale ferdigheter som barn og unge benytter i samhandling med andre. Mestringbegrepet handler ikke om å være ”mester”, men om å mobilisere mestringressurser, både ens personlige ressurser og ressurser i omgivelsene som kan gi sosial støtte. For at sosial liv i skolen skal oppfattes som meningsfylt, må elevs sosiale liv og oppgaver inneholde tre elementer: han/hun må forstå hvilke oppgaver de skal utføre og målet til dem, de må forstå seg selv og grunnlaget for sine egne reaksjoner, og de må forstå deres medelever og lærer og hvorfor de handler som de gjør. Samtidig må barna ha oversikten over situasjon. ”Self-efficacy”(selveffektivitet) handler om hvordan læret forventninger fører til suksess, fremhever betydning av troen på at vi effektivt kan utføre handlinger vellykket og med dyktighet. Det er også funnet sammenheng mellom selvoppfatning og mestring av sosiale ferdigheter. Sammenhengene som er vist i disse studiene kan tolkes i to retninger. En mulig tolkning er at selvoppfatning påvirker mestring av sosiale ferdigheter. En annen mulig tolkning er at mestring av sosiale ferdigheter påvirker selvoppfatning - jo større tendens til å mestre sosiale ferdigheter, desto mer positiv selvoppfatning. Den som har mer negativ selvoppfatning, vil i større grad forvente nederlag. Det har funnet at begge tolkninger kan ansees som gyldige ved at selvoppfatning påvirker mestring av sosiale ferdigheter, som igjen påvirker selvvurderingen, med andre ord en sirkulær prosess der selvoppfatning og mestring av sosiale ferdigheter påvirker hverandre gjensidig. Min antagelse var at tiltak som går på å styrke selvoppfatningen hos elever vil kunne ha en positiv innvirkning på deres mestring av sosiale ferdigheter og tiltak, som går på å styrke mestring av sosiale ferdigheter hos elever vil kunne ha en positiv innvirkning på deres selvoppfatning. Ved å ta utgangspunkt i Banduras ”self-efficacy”-begrep, kan skolen bidra til å styrke elevers selvoppfatning. Dette ved å hjelpe eleven med å sette seg utfordrende men realistiske mål, samt fokusere på hvordan vi danner oss ”self-efficacy”-vurderinger. To områder kan sies å være særlig viktig når det gjelder arbeidet med å styrke innagerende elevers selvoppfatning: relasjonen mellom lærer og elev og det sosiale aspektet ved skolehverdagen. I denne forbindelse er det å se eleven, empati og anerkjennelse særlig viktig. Disse sidene ved relasjonen mellom lærer og elev kan være en forutsetning for å identifisere styrker og svakheter hos eleven, og dermed kunne gi en tilpasset opplæring. Ved å være oppmerksom på det sosiale livet til elevene, kan læreren legge til rette for en styrket selvoppfatning hos elevgruppen. Dette ved å blant annet legge vekt på et trygt læringsmiljø og klasseromsklima, styrke elevenes mestring av sosiale ferdigheter, samt å stimulere til samhold og vennskap i klassen.