Abstract
Oppgaven prøver å belyse ulike faktorer som anses som viktige for gjennomføring av uformell elevmedvirkning i den videregående skole. Dette gjøres i et forsøk på å bidra til å besvare hvordan læreren kan inkludere elevene i planlegging og gjennomføring av undervisningen, samt hvordan de kan nå forskrift til opplæringslovas mål om at elever skal kunne delta i vurderingen av eget arbeid (§4-5, 3. ledd). Oppgaven bygger på utdanningsfilosofien til John Dewey. I denne sammenheng er hans klassiske tekster ”Experience and education”(1938) og ”Democracy and education”(1916) primærkildene for å beskrive hans filosofi. Empirien oppgaven bygger på i forsøket på å se korrelasjon mellom teori og praksis er rapport nr 10/2005 fra følgeforskningen knyttet til ”Differensieringsprosjektet” (1999-2003) og Lars Monsens evaluering av Reform 94. John Deweys syn på demokratiet og verdsettelsen av å se sammenhengen mellom kunnskap og handling settes slik i korrelasjon med aktiviteten i den videregående skolen.
Forutsetningen om en aktiv og deltakende lærer i samarbeid med elever som behersker selvregulert læring er derfor viktige faktorer for vellykket elevmedvirkning. Oppgaven tar slik for seg viktigheten av at både opplæring i og av elevmedvirkning blir ivaretatt. Det blir
drøftet om det er mulig å gjennomføre lov- og læreplanverkets mål om reell medvirkning for elevene samtidig som det er læreren som er leder av opplæringsforløpet.
Oppgaven forsøker å beskrive viktigheten av at læreren bør sette fokus mot elevers forutsetninger, evner, interesser og holdninger slik at utdanningen realiseres i interaksjon mellom skolefagene og elevenes nåværende behov, interesser, forutsetninger og evner. Det
anses også som essensielt at skolen som organisasjon legger opp til et system og opparbeider en kultur hvor elevmedvirkning kan operasjonaliseres for økt læringsutbytte. Dette blir gjort ved hjelp av Peter M. Senges teori om den lærende organisasjon. På bakgrunn av dette beskrives derfor en organisering av elevmedvirkning i opplæringsforløpet ved hjelp av Erling Lars Dale og Jarl-Inge Wærness (2005) sine sju differensieringskategorier. Dette er ment å vise et undervisningsforløp satt i system, hvor elevmedvikningen er gjennomgående i alle kategorier samtidig som den enkelte elev blir ivaretatt ut fra sine differensierte behov i et opplæringsforløp. Elevmedvirkning er komplekst og ikke et entydig begrep. Oppgaven
forsøker derfor å skissere mulige løsninger uten at dette skal betraktes som entydige løsninger.