Hvilke læringsaktiviteter dominerer arbeid med naturfag og matematikk, eksemplifisert ved naturfagstimene og matematikktimene i 9. klasse? : hvordan kan vi forstå læringsaktivitetene i lys av konstruktivistisk læringsteori?

Abstract

1. Problemstilling

Oppgaven søker å belyse hva som tilbys av læringsaktiviteter i matematikk- og naturfagstimene, eksemplifisert ved noen utvalgte norske klasserom, og hvordan vi kan forstå disse læringsaktivitetene med bakgrunn i konstruktivistisk læringsteori, med vekt på et sosiokulturelt læringsperspektiv. Norske klasserom har gjennom PISA 2003 og TIMSS 2003 undersøkelsene fått en evaluering på hvordan vi står i forhold til andre land (Grønmo m.fl. 2004 og Kjærnsli m.fl. 2004). Hovedfokuset for denne oppgaven er ikke bare å se på hva som skjer, men også hvordan vi kan forstå hva som skjer. Ut fra et slikt ønske formulerte vi oppgavens problemstillinger: Hvilke læringsaktiviteter dominerer arbeid med naturfag og matematikk, eksemplifisert ved naturfagstimene og matematikktimene i 9. klasse? Hvordan kan vi forstå disse aktivitetene i lys av konstruktivistisk læringsteori?

Det teoretiske grunnlaget for arbeidet med problemstillingen er Gagnon Jr. og Collay (2001) sine 6 elementer for et konstruktivistisk klasserom. Videre har vi basert oss på nyere læringsteori innen konstruktivismen, og da spesielt det sosiokulturelle perspektivet. Vi ønsker med denne oppgaven å være et bidrag til en økt kunnskap om hvordan vi bedre kan forstå de tilbudte læringsaktivitetene i norske realfagsklasserom i lys av nyere læringsteorier.

2. Metoder

Undersøkelsen er en kvalitativt beskrivende tilnærming, som kommer inn under klasseromsforskning som metode. Empirien i oppgaven bygger på en analyse av et utvalg data som vi mener er relevant for å kunne belyse oppgavens problemstilling. Analysen er gjort ved hjelp av et analyseverktøy som er utarbeidet av oss, med bakgrunn i Gagnon Jr. og Collay (2001), og nyere læringsteori med et sosiokulturelt perspektiv. Funnene fra analysen er blitt tolket med et sosiokulturelt læringsperspektiv som bakteppe.

3. Datamateriale

Datamaterialet som er benyttet i denne oppgaven er videomateriale innhentet av PISA+ prosjektet. All analyse er gjort av to lærere på den samme skolen, i fagene matematikk og naturfag. De teoretiske kildene har vi hentet fra nye læringstradisjoner, med vekt på Gagnon Jr. og Collay (2001) sine 6 elementer. Disse 6 elementene har utgjort rammene for analyseverktøyet vårt. I tillegg har vi benyttet oss av flere teoretikere for å supplere. Som eksempler på disse kan Bransford (2000), Phillips (2000), Säljö (2001) og Dysthe (2003) nevnes. I tillegg har norsk klasseromsforskning vært en sentral kilde for oss, som for eksempel Alseth (m.fl. 2003) og Klette (2004).

4. Resultater

Oppgaven ser på to fag, matematikk og naturfag. Fagene har fellestrekk på flere områder, men er mer ulike en like. Matematikkfaget er karakterisert av en lite variert aktivitetsmeny. Læreren tilbyr en ensidig rolle i læringsaktivitetene til elevene. Oppgaven viser at de dominerende læringsaktivitetene i disse timene er besvarelse av lærerens oppklarende spørsmål, lytting til lærerens introduksjonsøkter, veiledning individuelt og i grupper og parvis arbeid med oppgaver i læreboka. Tilbudet matematikklæreren gir av læringsaktiviteter framstår som tradisjonell undervisning. Oppgaven viser at matematikklærerens tilbud av læringsaktiviteter bare til en viss grad er preget av et sosiokulturelt læringssyn. Matematikklæreren underbruker hverdagserfaringer og artefakter, det sosiale rom og han gir ikke tilbud om systematisk framvisning og refleksjon.

Naturfagstimene er derimot karakterisert av en variert aktivitetsmeny. Naturfagslærerens tilbud av ulike spørsmålstyper, et faglig fokus i alle timene, hyppig bruk av mål- og hensiktsformuleringer, fokus på studieteknikk og kildekritikk og en variert bruk av artefakter bidrar til at han er i større grad reflekterer sosiokulturell teori. Selv om han varierer aktivitetsmenyen er det en aktivitet som dominerer. Naturfagslæreren bruker anslagsvis mer enn 2/3 av tiden til lærerstyrt helklassesamtale, hvor IRE/F lignende kjeder og mønster er de mest framtredende.

Det fellestrekket som er framtredende hos begge lærerne, er at de dominerende læringsaktivitetene gjør en underbruk av spørsmål med læringspotensiale. Det er spørsmål som inviterer og stimulerer til tenkning; spørsmål som krever begrunnelse, forklaring og beskrivelse i elevbesvarelsen. Begge lærerne er flinke til å stille spørsmål, men spørsmålene er "lette" å besvare for elevene, da de ikke legger opp en større tankevirkesomhet hos elevene utover det faktiske svaret. Analysene som er gjort av videomaterialet viser heller ikke at lærerne oppfordrer elevene til å stille spørsmål til læreren, medelever eller seg selv. Oppgaven argumenterer i sin avslutning for at læreren i naturfag har flere sosiokulturelle trekk ved sin tilbydelse av aktivitetsmeny, enn det matematikklæreren har.