Kunnskapsprosesser i lærerprofesjonen : en teoretisk og empirisk studie av Karin Knorr Cetinas kunnskapsforståelse i relasjon til to læreres kunnskapserfaringer

Abstract

Problemområde og problemstilling Lærerens profesjonsutøvelse forholder seg på den ene siden til klasserommets situasjonsbestemte utfordringer. På den andre siden er læreryrket statlig regulert gjennom utdanning, lovverk og læreplaner. I tråd med profesjonsteoretisk argumentasjon utgjør kunnskap et sentralt redskap både i konfrontasjonen med skolehverdagens konkrete utfordringer og i forhold til skolens samfunnsoppdrag. Vitenskapssosiologen Karin Knorr Cetina har utviklet en dynamisk, relasjonell og praksisorientert kunnskapsforståelse som forbinder konkrete og lokale kunnskapsprosesser med kunnskapssamfunnets makro-hendelser. Gjennom begrepene epistemiske kulturer, epistemiske objekter og 'matching' beskriver hun hvordan kunnskapsaktiviteter kan opptre relasjonsbyggende og transformative. En epistemisk kultur betegner den faglige rammen hvor konkret kunnskapsvirksomhet interagerer med et fagmiljø og med samfunnsmessige forhold (Knorr Cetina 1999:1). Epistemiske objekter er et prosessorientert begrep som brukes om den stadig endrede sammenveving av kunnskap og objekter underveis i forskningsprosessen (Knorr Cetina 2001a:181). Begrepet matching betegner korresponderende egenskaper hos de epistemiske objektene og den 'kunnskapende' personen (Knorr Cetina 1997:13). Knorr Cetinas kunnskapsforståelse er utviklet gjennom forskning på kunnskapsprosesser hos fysikere, biologer og finansmeglere. Spørsmålet er om hennes kunnskapsforståelse vil kunne være relevant og fruktbar i forbindelse med lærerens profesjonskunnskap. Oppgavens problemstilling lyder: Hvilken relevans kan Karin Knorr Cetinas kunnskapssyn ha for forståelsen og utviklingen av lærerens profesjonskunnskap?

Metode og kilder Oppgaven består av et kombinert teoretisk-empirisk studium der Knorr Cetinas kunnskapsforståelse settes i relasjon til intervjuutsagn fra to lærere. Teksten er utstyrt med metodologiske redegjørelser som belyser hvordan en hermeneutisk, kritisk tilnærming kan kombineres med en relasjonell metodologi for å kunne behandle empirien og teorien på en likeverdig måte. Bidrag fra amerikansk pragmatisme spiller en vesentlig rolle i denne argumentasjonen. Relevansen av Knorr Cetinas begreper blir analysert på bakgrunn av de intervjuede lærernes erfaringer samtidig som lærernes utsagn blir brukt til å belyse og kritisere teorimaterialet fra Knorr Cetina. Kildene til oppgavens teoristudium kan deles i følgende hovedgrupper: 1) artikler og bøker av Knorr Cetina, 2) litteratur knytter til teorier og teoretikere Knorr Cetina bygger på, 3) litteratur om profesjonsstudier og profesjonskunnskap, og 4) metodologisk litteratur.

Resultater og hovedkonklusjoner Samlet sett konkluderer oppgaven med at Knorr Cetinas relasjonelle, prosessorienterte og praksisrettede kunnskapsforståelse, med enkelte tungtveiende reservasjoner, er relevant for forståelsen og utviklingen av lærerens profesjonskunnskap på en rekke områder. Knorr Cetinas begrep epistemiske kulturer fremstår som et brukbart redskap for å analysere lærerens kunnskapsprosesser i relasjon til skolens konkrete utfordringer og til samfunnets makroperspektiv. Begrepet anvendes i oppgaven for å peke på hvordan kunnskapsaktiviteten virker transformerende både på de mennesker som deltar i kunnskapsprosessene og på utviklingslinjer i et samfunnsperspektiv. Ved å sammenligne læreres og forskeres kunnskapspraksis viser oppgaven blant annet hvordan lærerens profesjonskunnskap hemmes av manglende metodiske arbeidsmåter og begrensede muligheter for å publisere, dele og diskutere kunnskapserfaringer. Begrepet epistemisk objekt åpner for en analyse av relasjonen mellom lærerens kunnskapsaktivitet, utformingen av undervisningen og elevenes læring. De intervjuede lærernes kunnskapsaktivitet fremstår som en syntetiserende, konkretiserende, elevrettet og situasjonsbestemt kunnskapsaktivitet. Vesentlige aspekter av lærerens kunnskapsproduksjon går til grunne i situasjonen og kan ikke anvendes ut over denne. Ved å integrere elevens kunnskapsprosesser i dette bildet skjer det en form for utviklingsbevegelse der lærerens kunnskapsprosesser transformeres til elevenes læring og utvikling. Følgelig er Knorr Cetinas epistemiske objektbegrep relevant for lærerens profesjonsutøvelse. Knorr Cetinas begrep matching setter fokus på speilende eller gjensidige kvaliteter hos de epistemiske objektene og de mennesker som er engasjert i kunnskapsaktiviteten. Oppgaven studerer to ulike modeller for matching bygget på respektive Jacques Lacans og George Herbert Meads forståelse av selvets relasjonalitet. De intervjuede lærernes kunnskapserfaringer kan i stor grad knyttes til matching. Begrepet fremstår som en forklaringsmodell for både lærernes kunnskapsmessige engasjement og for kunnskapens utviklende og identitetsdannende egenskaper. Matching-begrepet settes i sammenheng med kunnskapsmessige samarbeidsformer på skolen, både kollegialt og i forhold til elevenes læring. Intervjumaterialet viser også til en rekke erfaringer hos lærerne som skiller seg fra Knorr Cetinas beskrivelse av forskeres kunnskapsprosesser. Samlet sett konkluderer oppgaven likevel med at de to matching-modellene må anses som meget relevante for forståelsen av de intervjuede lærernes profesjonskunnskap. I relasjon til profesjonskunnskapens nødvendige innslag av etiske, økologiske, samfunnsmessige og kroppslige hensyn fremstår Knorr Cetinas kunnskapssyn som mangelfullt.