| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en analyse av hvordan media (dvs (global) mediekultur som tv, pc med internett, dvd, cd ol) - fungerer som et kulturelt skattekammer for unge, og en vurdering av hvordan mediebilder kommuniserer mot unges (kjønns)identitetskonstruksjon.
Målsetningen er å belyse hvordan unges identitetskonstruksjon forgår i dag når individualisering, kulturell fristilling (jf Ziehe 1989) og økt bruk og utsatthet for ungdomskulturelle mediebilder er sentralt – for så å drøfte hva dette betyr for unges sosialisering. Her finner jeg forankring i teoretikere som Thomas Ziehe (1989), Anthony Giddens (1991, 1993) og forskere som Olve Krange (2004). Videre er målet å belyse hvordan det mediekulturelle feltet fungerer som arena for unges identitetskonstruksjon. Jeg avgrenser dette ved å fokusere på hvordan mediebilder samspiller med unges kjønnsidentitetskonstruksjon. Her trekker jeg særlig på perspektiver fra Thomas Ziehe (1989), Ola Erstad og Tore Slaatta (2003), Vebjørg Tingstad (2006) og Wencke Mühleisen (2003).
Hensikten med denne oppgaven er å kaste lys over unges identitetskonstruksjon i dag. Rammene rundt oppvekst er i endring og mediene har blitt en viktig ingrediens i unges liv. Mediebilder fokuserer på estetiske fremstillinger – dermed blir kjønn vesentlig. I et samfunn med eksplosiv ungdomskulturell medieutvikling, ser jeg derfor et behov for økt fokus på medier og kjønn i skolen.
For å belyse dette empirisk har jeg analysert og sett på de virkemidlene det ungdomskulturelle mediebildet - musikkvideoen - benytter for å synliggjøre en artists imagekonstruksjon. Jeg har gjennomført en tekstanalyse av to musikkvideoer: ”Hung Up” av Madonna (2006) og ”Shake That” av Eminem (2006). Målsetningen blir å finne hvilke virkemidler som her benyttes for å tiltrekke seg unge seere – og belyse hvordan disse spiller mot unges kjønnsidentitetskonstruksjon sett i relasjon til kulturelle strømninger. Det handler om oppvekst og sosialisering i dag, og trekk ved individet selv, sett i relasjon til kulturen.
For å belyse dette har jeg benyttet og forent ulike metodiske innfallsvinkler. Jeg har søkt å få grep om hvordan en artists imagekonstruksjon fremstår som tekst - som meningspotensial sett i relasjon til tegn i kulturen. Jeg har tatt utgangspunkt i musikkvideoen som fortelling fordi en imagekonstruksjon synliggjøres som del av narrative strukturer (fortelling). Analysen er inspirert av Umberto Ecos (1979) teori om at moderne medier har et tidsbegrep (gjentakelse) som kan knyttes til mytens tidsbegrep. En artist har fått sine mytiske egenskaper bestemt en gang i fortiden, og skal ikke utvikle seg. Artisten er ikke en helt fordi han/hun har forandret seg gjennom fortellingen, men fordi myten har gitt heltestatus. Interessen knyttes slik til egenskaper ved artisten/imagekonstruksjonen. Fornyelsen består i estetikk og musikk.
En musikkvideo har som mål å markedsføre og selge et produkt – musikk og imagekonstruksjon. Et image brukes dermed bevisst til markedsføring, og er derfor en konstruksjon. Det handler om alle eksisterende forestillinger publikum har om en artist (Kate Augestad 1996). Målsetningen her er å belyse hvordan avsenderen har planlagt sin seer og vise hvordan mening skapes i møte med seeren – hvordan betydningsoverføring foregår. Inspirert av Johan Tønnessons (2001; 2004) analyser ønsker jeg å synliggjøre parallelle modell-lesere i teksten – en metode som åpner for en mer nøyaktig identifisering av den målgruppen teksten er rettet mot. Modell-leserne er ikke virkelige seere, men strategier i teksten – sannsynlige tolkninger – basert på avsenders (artist/produksjonsselskap) planlagte mottaker (seer). De fire modell-leserne jeg har skapt, Inspirert, Reflektert, Konsument og Opprørsk, er konstruert med utgangspunkt i kulturelle strømninger i dag (Thomas Ziehe 1989; Anthony Giddens 1991, 1993; Andy Hargreaves 1998 og Olve Krange 2004). Modell-leserne skal sannsynliggjøres ved tekstanalyse av imagekonstruksjonene til Madonna og Eminem.
Det analytiske rammeverket for å forstå forholdet mellom tekst og kultur er inspirert av Norman Faircloughs (2001) kritisk diskursanalyse. Faircloughs tredimensjonale modell viser hvordan en tekst gis mening i møte med den konkrete situasjonskonteksten og den overbyggende kulturkonteksten.
Med denne metoden søker jeg å sannsynliggjøre at teksten benytter noen retoriske grep som kommuniserer mot unges identitetskonstruksjon generelt og kjønnsidentitetskonstruksjon spesielt.
Jeg har funnet at artistene spiller med sine mytiske imagekonstruksjoner på gjentakende karakteregenskaper som knyttes til provoserende konvensjonsbrudd og fornyende estetikk. Det spilles på noen opprørske dimensjoner, undertrykkelsens dynamikker tematiseres. I lys av dette kan det synes som om artistene retter seg mot følelsesmessige opplevelser:
1. Ved (ubevisste) estetiske dimensjoner (sensuelle/seksuelle/kroppslige osv)
2. Ved (ubevisste) opprørske dimensjoner (sinne, aggressiv/selvbevisst seksualitet, gi blaffen i hovedkulturens verdier osv)
Estetikk fornyes, og knyttes til sensuelle/seksuelle og opprørske væremåter – til myten som identitetsmarkører. Disse elementene kobles til en ungdomskulturell livsstil. Artistene fremstår som unge – uavhengig av alder. Når estetikk løftes frem som en identitetsmarkør – blir kjønn vesentlig (Judith Butler 1990, 1993). Artistene oppgraderer altså unghet (Erstad og Slaatta 2003) - men også estetikk, kjønn og seksualitet som nye kulturelle idealer. Det fokuseres på ytre verdier der utseende får stor betydning.
I lys av dette kan artistenes imagekonstruksjoner (livsstiler) synes som rettet mot unge identitetssøkende på jakt etter følelsesmessige opplevelser. Dette blir en viktig motivasjon for å la seg fenge av en imagekonstruksjon og trekkene samspiller med kulturell strømninger i dag.
I den unges identitetskonstruksjon vil sammenligning med de estetiske og kroppslige dimensjoner - de ytre verdiene - ved disse imagekonstruksjonene kunne føre til at individet taper og fallhøyden kan bli stor (Ziehe 1989). Faren for å utvikle et negativt selvfokus (narsissisme), depresjon, spiseforstyrrelse eller en fragmentert identitet er tilstede (Ziehe 1989; Finn Skårderud 1998, 2005; Eileen Zurbriggen 2007).
Fordi imagekonstruksjonene i stor grad spiller på estetikk og opprør knyttet til kjønn – vil de særlig spille mot unges kjønnsidentitetskonstruksjon. Selv om de to musikkvideoene spiller på mange av de samme dimensjoner, argumenterer jeg for at de kan komme til å kommunisere ulikt mot unges kjønnsidentitet avhengig av egenskaper ved individet selv, hvilke trekk i kulturen individet orienterer seg etter, og ved selve imagekonstruksjonen – trekk knyttet til de fire modell-leserne jeg har konstruert.
Oppsummert og forenklet sagt anser jeg det som sannsynlig at Madonnas imagekonstruksjon lettere vil kunne avsløres som en konstruksjon, fordi den fungerer som en parodi (Kristine Reithaug 1999). Fordi Madonna problematiserer undertrykkelsens dynamikker i forhold til kjønn vil hun kunne bevisstgjøre et individ som kjenner seg undertrykt av det maskuline, hvite mannlige blikk – et blikk som dominerer i mediebildet (Erstad og Slaatta 2003).
For Eminems imagekonstruksjon synes effekten å være motsatt. Den spiller på ubevisste strenger i forhold til undertrykkelsens dynamikker relatert til (hvite) angloamerikanske verdier, gjør kvinnen til offer for krenkelser, samtidig som den synliggjør trekk som kjennetegner ungdomstiden generelt (handlinger som utføres for første gang knyttet til fest, rus, seksualitet, opposisjon til hovedkulturen osv) (Krange 2004). Jeg mener denne imagekonstruksjonen kan komme til å kommunisere mot unges kjønnsidentitetskonstruksjon på måter som av disse årsakene lettere opprettholder og forsterker en maktubalanse mellom kjønn – der det lekes med rus kombinert med voldelig seksualitet rettet mot kvinnen på måter som riktignok siterer pornografi uten å være det (Vigdis Saga Kjørholdt og Dina Sørensen 2006).
Hvis mening skapes i møte med seeren, er det lite fruktbart å beskrive medietekster som åpne – uten et særlig tolkningspotensial. Jeg argumenterer for at skolen bør åpne døren for ungdomskulturelle mediebilder – for å sette unge i stand til å utfordre sin forforståelse og bli handlende i eget liv. | nor |