Kan kreativitet læres eller er det knyttet til individets anlegg? : et analytisk perspektiv på kreativitet i nyere forskningslitteratur

Abstract

Problemområde/problemstilling: Kreativitet er et begrep som en ofte støter på innen innovasjonslitteraturen. Vi beskriver dagens samfunn som et kunnskapssamfunn, og i bedrifter blir kunnskap en ressurs som det er ønskelig å stadig utvikle. Kreativitet betones i slike tilfeller som noe som vil bidra til utvikling. Som en følge av dette fokuserer studien på hvordan kreativitet oppstår: Er kreativiet noe en kan lære eller er det knyttet til medfødte anlegg hos det enkelte individ? Hensiktet er altså å gjøre rede for på hvilken bakgrunn kreativitet anses å være til stede i kreativt arbeid. Framstiller litteraturen kreativitet som noe som allerede kjennetegner de personene som utøver kreativt arbeid, eller er kreativitet noe en kan lære underveis? Det å få begrep på dette vil bidra med praktisk betydning for hvordan en anvendter kreativtet, i bedrifter og organisasjoner, som en faktor for utvikling. Jeg går imidlertid ikke videre inn på dette med kreativitet som en faktor for utvikling.

Metode: Denne oppgaven er teoretisk i sitt perspektiv. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i fire ulike teorier som jeg belyser problemstillingen ut fra. For å få grundig forståelse av kreativitetsbegrepet starter jeg med å gi en pekepinne på hva som kjennetegner de ulike definisjonene på kreativiet. Én type forskning fokuserer (nesten utelukkende) på resultatet. Mens en annen fokuserer på prosessen, det vil si forskning som er mer opptatt av veien til resultatet. Metoden som er anvendt kan karakteriseres som en hermeneutisk metode. Jeg vil beskrive denne metoden ut fra Alvesson og Sköldberg (1994) slik det er referert til i Lie (2006:8). Lie viser til at en god hermeneutisk prosess veksler på bruk mellom fire aspekter; ”Det første er tolkningsmønsteret, der refleksjon og dialog med teksten må oppstå for at teksten skal forstås. Dette er en prosess der tekstens budskap skal tolkes. I det andre aspektet blir teksten utgangspunkt for dypdykk, der fakta og referanser blir hovedfokus. Det tredje aspektet foretas når leseren stiller spørsmål ut i fra sin egen forforståelse. […] (I) det siste og fjerde aspektet foregår en uttolkning der leseren leter etter intensjonene til forfatteren med objektive øyne. Her blir tekstens budskap prøvd ut og sammenlignet med andre kilder som kan belyse flere sider av teksten (Alvesson og Sköldberg 1994).” (Lie 2006).

Kilder: Jeg har valgt å ta hovedutgangspunktet i fire forskere og deres beskrivelse av kreativitet. Noen refereres til i annen litteratur mer enn de andre. Kilder har jeg hovedsaklig funnet ved å andvende Bibsys der søkeordene har vært blandt annet kreativitet, organisasjonsutvikling og endringskompetanse. Jeg har også anvendt søk i forskjellige engelske og amerikanske tidsskrifter innenfor ledelse og kreativitet. Det endelige fokuset ble på artikkler og bøker av Weisberg, Csikszentmihalyi, Drazin med kolleger og Qvortrup. Disse faller igjen inn under et vidt spekter innenfor kreativitetsforskning. Noe som jeg mener har bidratt med en bredere analyse av problemstillingen, i forhold til hvordan en smalere analyse ville ha bidratt med.

Hovedkonklusjon: I denne oppgaven pekses det på på hvilken måte kreativitet anses som noe en lære underveis eller er tilkoblet individers personlige anlegg. Spørsmålet jeg underveis har stilt til de tekstene jeg har arbeidet med er ”hvor anser den enkelte forfatter at kreativitet kommer fra? ”. Er kreativitet lærbart eller medfødt? Jeg starter med å vise til at kreativitet kan defineres på ulike måter. Samtidig har jeg valgt å ikke kun vektlegge en definisjon på kreativitet. Jeg har imidlertid valgt å jobbet med den enkelte forfatter, der han med hans definisjon stilles fram for analyse. Oppgaven har som sagt tatt for seg fire teorier innenfor kreativitetsforskninge. Jeg starter med to teorier som betoner produktet i forhold til kreativitet. Her viser det ene perspektivet til selve den kreative tankeprosessen mens den andre viser til en individuell kreativitet som noe som avgjøres av domenet individet handler i. Sistnevnte vektlegger også den subjektive opplevelsen av kreativit arbeid, og dermed indre motivasjon.Videre følger to perspektiv på kreativitet som begge fokuserer på kreativitet som noe der er knyttet til prosessen. Her er det prosessen som er kreativ kontra førstnevnte som anser produktet som det som er kreativt.

Det å vise til kreativitet som skiller henholdsvis produkt- og prosess –orientering kreativitet, gir oss en pekepinne på hvordan kreativitet kan oppfattes. Det å ha kjennskap til dette skillet har betydning for hva en beskriver som lært eller knyttet til anlegg. Jeg kan for eksempel stille deg spørsmålet om du anser den kreative prosessen som noe vi kan lære oss. I forhold til spørsmålet om du anser at vi kan kreative produkter og resultater kan læres. Dette er bakgrunnen for oppdelingen i tabellen mot slutten av oppgaven (tabell 2). Det viser seg at kreativitet er noe vi kan anse som delvis noe vi kan lære og delvis noe tilknyttet anlegg. Hver av de teoriene jeg har tatt utgangspunkt i kan plasseres i forhold til kreativitet som noe en kan lære. Samtidig er det bare to av teoriene som sier noe som kan tyde på at de i tillegg anser kreativitet som et anlegg enkelte av oss har, som andre ikke har. Altså det ”lille ekstra” som gjør at enkelte har større evne enn andre til å komme opp med kreative produkter eller prosesser. Fellestrekket er at kreativitet ofte er noe som noe som bygger på erfaringer.