"særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik" : En empirisk undersøkelse av fag- og språkopplæring for ungdom fra språklige minoriteter.

Abstract

PROBLEMSTILLING: Hvordan tilpasses språk– og fagopplæring for elever i en mottaksklasse for ungdom, og i hvilken grad er dette forståelig opplæring? Prosessen har tatt utgangspunkt i tre forskningsspørsmål: 1) Hva kjennetegner den praktiske organiseringen av mottaksklasser? 2) Hvilke lærekrefter, læremidler, metoder, undervisningsopplegg og resultater kjennetegner en mottaksklasse? 3) Hvilke pedagogiske ideer gjør seg gjeldende når det gjelder mottaksklasser?

METODE: Studien er en empirisk undersøkelse av hvordan opplæringen for elever i en mottaksklasse er organisert og hva dets innhold er. Metodene for å samle data har vært deltagende observasjon, intervjuer og dokumentanalyse. Metodene diskuteres i lys av teorier om klasseromsforskning.

DATA: Innsamling av data skjedde høsten 2006. Nedtegnelser av observasjoner, samtaler og refleksjoner er gjort gjennom hele feltstudien. Intervjuene av lærere og ledelse ble tatt opp på bånd og transkribert. Transkriberingen av intervjuene med lærerne ble sendt tilbake til lærerne for gjennomsyn og godkjenning. Data drøftes opp mot teorier om tospråklighet.

RESULTATER: Opplæringsloven § 2-8 sier at særskilt norskopplæring skal legge til rette for at elever i mottaksklasser skal lære seg norsk inntil de har gode nok ferdigheter til å følge undervisning i ordinære klasser. Morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring kan ”om nødvendig” tilbys. I den undersøkte mottaksklassen følger de hovedsaklig prinsippet om særskilt norskopplæring. Lærerne i mottaksklassen er opptatt av å ivareta elevene på best mulig måte, både sosialt og faglig. Likevel gir språkutfordringer, heterogen elevgruppe og rullerende opptak utfordringer i forhold til å fremme tilpasset og forståelig opplæring.

Tospråklighetens positive påvirkning på kognitiv og sosial utvikling ivaretas ikke gjennom opplæringslovens § 2-8. Paragrafen er ment å sikre elever fra språklige minoriteter deres krav og rettigheter som omhandler språkopplæring. Paragrafen inngår i et syn der elevens bakgrunnskunnskaper og tidligere erfaringer langt på vei ignoreres. I mottaksklassen var det fokus på å utvikle både muntlige og skriftlige ferdigheter i norsk. Opplæringen skjer i egen klasse og ikke sammen med andre elever fra andre klasser. Elevene i klassen var sporadisk sammen med andre norsktalende i friminuttene. Samhandling med andre norsktalende fremmer begrepsutvikling og integrering. Det krever samarbeid mellom lærere og ledelse for å tilrettelegge pedagogiske og sosiale situasjoner. Å tilpasse opplæring for elever som har mellom 2-3 år og 9 år tidligere skolegang er en utfordring i forhold til å utvikle akademiske begreper. Dette gir utfordringer i forhold til bruk av opplæringsspråk, klasseromspraksis og læremidler.