| dc.description.abstract | Problemområde / problemstillinger
I dagens samfunn stilles det stadig høyere krav til kompetanse, kvalitet og produktivitet i ulike tjenester og produkter som tilbys. Samfunnet er i konstant utvikling, noe som krever utviklingsorienterte og tilpassningsdyktige organisasjoner. Dette fokuset på utvikling og tilpassing bidrar til et krav om at organisasjoner på alle forvaltningsnivåer må satse på læring og kompetanseutvikling. Innefor høyere utdanning blir det viktig å utdanne konkurransedyktige yrkesutøvere med god kompetanse. Innenfor arbeidslivet kreves det et fokus på utviklingsdyktige og kompetente medarbeidere. Dette påvirker praksisbaserte utdanninger, der høyere utdanning og arbeidsliv samarbeider om å utdanne studenten. Å knytte bånd mellom teori og praksis, la studenten få prøve ut ferdighetene sine i handlinger, samt å tilrettelegge/organisere praksis slik at det stimuleres til læring. Dette er noen av de mange utfordringene dagens praksisutdanninger står ovenfor.
I denne oppgaven er fokuset rettet mot sykepleierutdanningen, og problemstillingen er derfor; Hvordan kan praksisperioden legges til rette i dagens sykepleierutdanning, for å sikre best mulig læringsutbytte for praksisstudenten?
For å svare på dette har jeg satt opp enkelte forskningsspørsmål;
• Hvilke retningslinjer ligger i sykepleierutdanningens rammeplan av 2005, og hvilket læringssyn ligger i disse retningslinjene?
• I hvilken grad påvirker fokuset på samspill og pasientforløp studentens læringsutbytte?
• Hvilke momenter rundt organisering av praksis har innvirkning på studentens læringsutbytte, og i hvilken grad fokuseres disse på i dagens praksisutdanning?
Mitt utgangspunkt har vært å ta for meg relevant bakgrunnsinformasjon som omhandler sykepleierutdanningen. Det være seg Nasjonal helseplan og Rammeplan for sykepleierutdanningen. Jeg har også tatt for meg sentrale teorier om syn på læring, organisering av praksis, samt veiledning og praksisstudenten for å drøfte problemstillingen.
Metoder / Kilder
Den metodiske tilnærmingen har vært ved bruk av kvalitativ forskningsmetode. Observasjon, dokumentbehandling og intervju har vært mest sentrale i denne delen. Observasjon og intervju har vært tilknyttet prosjektet som danner caset til denne oppgaven; Pasientforløp – en tverrfaglig praksis for 3. års sykepleier- og fysioterapistudenter. Formålet med intervjuene var å få frem ressurspersonenes egne erfaringer, vurderinger og refleksjoner rundt temaet praksisbasert opplæring. Jeg intervjuet både studenter, veileder og representant fra høyskolen for å få et så nyansert bilde av praksisopplæringen innenfor caset som mulig.
Undersøkelsen vil ikke bli presentert i sin helhet i denne oppgaven. Isteden vil jeg bruke funnene mine til å belyse antakelser jeg kommer med i drøftningen. Jeg vil også presentere enkelte elementer fra intervjuene for å belyse den faglige teorien jeg har benyttet i oppgaven. Litteratur har jeg hentet frem ved hjelp av søk i ulike databasert, litteraturhenvisninger, samt tips fra veileder.
Resultater / Hovedkonklusjoner
Den foreliggende oppgaven har jeg valgt å dele inn i 7 kapitler, der jeg presenterer bakgrunnsinformasjon, en teoretisk forståelsesramme, samt analyserer og drøfter funn fra undersøkelsen opp mot faglig teori. Bakgrunnsforståelsen gir et innblikk i de mest sentrale dokumentene som kan belyse tankene bak sykepleierutdanningen. Disse ga meg grunnlaget for den videre inndelingen i kapittel 5, der jeg presenterer og drøfter ulike momenter som kan sikre studentens læringsutbytte av praksis. Her er det tre momenter som er de sentrale; læringssyn, organisering av praksis og veiledning av praksisstudenten. Disse sto frem som de mest sentrale etter å ha utformet en matrise der problemstillingen, forskningsspørsmålene og funnene fra undersøkelsen ble kategorisert.
Ut fra dette har jeg kommet frem til at det ligger til rette for en praksis der studenten kan oppnå et godt individuelt læringsutbytte. Sentrale dokumenter og faglig teori satt sammen, viser flere aspekter som vil sikre studentens læringsutbytte innenfor sykepleierutdanningen. Tanker og holdninger som befinner seg innenfor helse- og sosialsektoren viser vilje til, og mulighet for kontinuerlig utvikling av helsesektoren. Det læringssynet vi finner igjen i disse dokumentene svarer til et læringssyn som er tilpasset kravene dagens samfunn stiller til en kompetent organisasjon. Problemet som kan oppstå er derfor overgangen fra tanker og holdninger, til den rent praktiske gjennomføringen av slike holdninger - altså å få satt faglige teorier ut i praksis. Det å stille med kompetente medarbeidere, lærere og veiledere. Og det at studenten er ”heldig” å får de rette pasientene til rett tid. Alt dette er områder som er av stor betydning når det dreier seg om å sikre studentens læringsutbytte.
Jeg har kommet frem til at intensjoner, krav og retningslinjer fra statlig hold er en positiv forsterker, som trenger videre oppfølging fra alle de berørte parter. Å sikre studentens læringsutbytte er ikke noe direktoratet, kommune, høyskole, sykehus eller student kan gjøre på egenhånd. Det må være en felles deltakende, engasjerende prosess, der åpenhet, tillit og vilje til videreutvikling på alle områder innen helsesektoren er stor. Viktigheten av ansvarsfølelse, medbestemmelse og fullverdig deltakelse fra alle parter er derfor momenter som trekkes frem som sentralt i konklusjonen min. | nor |