Scaffolding i klasserommet

Abstract

Problemstillinger

Temaet for denne oppgaven er lærerens bruk av undervisningsstrategier i klasserommet med utgangspunkt i matematikkundervisningen. Hovedproblemstillingen for min oppgave er

Hvordan tilrettelegger læreren for scaffolding i klasserommet med utgangspunkt i matematikkundervisningen?

For å diskutere denne problemstillingen er følgende to underproblemstillinger valgt: I: Hva er forekomsten av forskjellig typer undervisningsstrategier i matematikkundervisningen, og hvordan bruker læreren disse? II: Hva er forekomsten av ulike typer samtaler og språk i matematikkundervisningen og hvordan brukes disse i undervisningsøyemed?

Underproblemstillingene er valgt på bakgrunn av at lærerens bruk av undervisningsaktiviteter og språk/samtaleformene i klasserommet er to sentrale aspekter ved undervisningen som belyser hovedproblemstillingen. Teorigrunnlaget for denne oppgaven er todelt. I første del av oppgaven presenteres generelle teoretiske perspektiver. Her vektlegges Vygotskys sosiokulturelle perspektiv, teori om den nærmeste utviklingssone (Vygtsky 1978) og scaffolding (Wood, Bruner & Ross 1976). Det andre teorigrunnlaget er knyttet til hvordan disse generelle teoretiske perspektivene kan anvendes i klasserommet. Sentral teori i denne delen er Meichenbaum og Biemillers(1998) læringsforståelse og deres beskrivelse av de ulike roller som læreren og eleven har i ulike læringssituasjoner, samt Gagnon og Collays (2001) konstruktivistiske læringsdesign. Bakgrunn for denne oppgaven er at matematikk er et fagområde som av mange norske elever oppleves som ”vanskelig” å forstå. Dette er også bekreftet av tidligere forskning (Klette & Lie 2006). Resultatene i denne oppgaven vil kunne bidra til en mer nyansert forståelse av hvordan lærerens undervisningspraksis kan bedre elevens læring.

Metode

I studien er det anvendt et naturlistisk observasjonsdesign. Én lærers undervisning i matematikk over syv timer er studert. Videoopptak av undervisningen er kodet etter et teoriforankret observasjonssystem. Resultatet fra kodingen er kvantifisert og presentert som gjennomsnitt og forekomst.

Data

PISA+ er et forskningsprosjekt som både pedagoger og fagdidaktikere fra Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI) og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo samarbeider om. Det ledes av professor Kirsti Klette ved PFI og professor Svein Lie ved ISL. Prosjektet har brukt videoopptak fra klasserom med et kvalitativt intervju- og observasjonsdesign. Studien omfatter seks niendeklasser, og min oppgave er rettet mot en av disse skolene, og da i syv matematikktimer. Det er gjort videoopptak ved hjelp av tre kameraer. Et kamera filmet hele klassen (helklassekamera), et fulgte en gruppe på minimum to elever (elevkamera) og et kamera fulgte læreren (lærerkamera).

Resultater

Jeg har analysert matematikktimene ut ifra et forhåndsbestemt kodesystem som består av syv koder med ulike underkategorier. Jeg vil fremheve følgende resultater:

1. Læreren viser en aktiv og bred lærerrolle. Hun tilrettelegger for scaffolding ved å bruke ulike og ikke-tradisjonelle undervisningsstrategier. Det ser det ut til at læreren klarer å finne en balanse mellom ulike læringssituasjoner som Meichenbaum og Biemiller (1998) beskriver.

2. Når elevene arbeider individuelt viser resultatene at kommunikasjonen mellom lærer og elev i hovedsak handler om faglig problemløsning. Scaffolding er en instruksjonsprosess hvor læreren støtter elevens læring kognitivt, emosjonelt og motivasjonelt (Meyer & Turner 2002). Det er grunn til å tolke resultatene dit hen at de kognitive aspektene blir ivaretatt, men de motivasjonelle aspektene er mangelfulle i de matematikktimene jeg har kodet.

3. Emosjonell motivering forekommer så sjelden at det ikke blir fanget opp, til tross for teoriens vektlegging av betydningen av denne læringsformen.

4. Læreren anvender svært varierte læringsformer - hun bryter og utfyller derved med tradisjonelle læringsmønstre. Tidligere forskning viser at lærerstyrt instruksjon/gjennomgang og individuell oppgaveløsning preger matematikktimene (Klette & Lie 2006). Elevene Arbeider med andre tekstoppgaver og arbeider ut fra andre læringsverktøy mye hyppigere enn de ”tradisjonelle” læringsformene som for eksempel Følge med på felles gjennomgang og Arbeide med oppgaver fra læreboken. Ved å ha et variert læringstilbud til elevene tilrettelegger læreren for scaffolding.

5. Undervisningen kjennetegnes ved at eleven tar mye initiativ til samtale, noe som bidrar til høy elevaktivitet. Her skiller også skolen jeg analyserte seg ut fra andre skoler hvor denne forekomsten ikke er så hyppig. En analyse av alle timene viser at læreren legger undervisningen opp slik at elevene slipper til og blir aktive i sin læring. Ved at hun bruker mye av tiden på individuelt arbeid blir samtalene ikke hemmet av helgruppeformatet, som kan gjøre deltakelse mer risikofylt for elevene (Meyer & Turner 2002).

6. Undervisningen kjennetegnes ved mye anvendelse av matematisk språk sammenlignet med hverdagsspråk. Ifølge Vygtosky (1982) begynner utviklingen av de vitenskapelige begrepene på skolen med de spontane begrepene som ikke fullt ut er modent. Problemet kan være at elevene godt kan ha et begrep om en gjenstand eller ting, men hva begrepet i seg selv representerer kan være uklart. Hvis disse begrepene er uklare for elevene kan den høye forekomsten av matematisk språk være en årsak til at matematikken kan virke ”vanskelig” for enkelte elever. Det kan se ut som det matematiske språket blir brukt implisitt i timene. En kan tenke seg at det hadde vært hensiktsmessig hvis læreren gjorde det mer eksplisitt ved for eksempel at hun definerte de matematiske begrepene tydelig.

7. Læreren relaterer matematikken til livet utenfor klasserommet i stor grad og på forskjellige måter. Klasseromsobservasjonene til Alseth, Breiteg og Brekke (2003) viser at undervisningen har en nokså vag tilknytning til livet utenfor klasserommet. Resultatene fra skolen jeg analyserte gir et noe annet bilde. På denne skolen blir hverdagsreferanse brukt i 32 % av tiden, altså en høy forekomst. På ulike måter relaterer læreren matematikken til hverdagen, og til noe kjent som elevene arbeider med.

Resultatene fra denne oppgaven viser at læreren utviser en stor variasjon i undervisningsaktivitetene og er bevisst språkets betydning i undervisningen. Konklusjonen er at hun bruker scaffolding på varierte måter i undervisningen. En analyse av denne lærers undervisningsaktivitet ved hjelp av scaffoldingbegrepet har fanget opp nyanserikdommen i hvordan scaffolding kan komme til uttrykk.