Skolens rolle i spennet mellom individ og kollektiv : En undersøkelse og drøfting av individualistiske og kollektivistiske ideers betydning for skolen

Abstract

SAMMENDRAG AV HOVEDOPPGAVEN I PEDAGOGIKK TITTEL: Skolens rolle i spennet mellom individ og kollektiv En undersøkelse og drøfting av individualistiske og kollektivistiske ideers betydning for skolen AV: Helene Astrup KAUREL EKSAMEN: Masteroppgave i pedagogikk SEMESTER: Høst 2007 STIKKORD: Pedagogisk filosofi, individualistiske og kollektivistiske idealer, menneskesyn

1. PROBLEMOMRÅDE Dagens vestlige moderne samfunn er preget av globalisering, sekularisering og pluralisme (Krange og Øia 2005). Det har skapt en økt individualisering. Mens tradisjon og opphav i tidligere tider, var avgjørende for de valg man gjorde, er individet i dag i større grad sin egen herre. Mulighetene og mangfoldet er stort, og selvstendighet og uavhengighet er idealer i samfunnet. Disse tendensene preger også skolen. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom tanker om ansvar for egen læring og individuelle opplæringsplaner. Samtidig er skolen en institusjon i samfunnet der fellesskapet fortsatt står sterkt, og hvor samarbeid er en viktig del av læringsprosessen. Konflikten som ofte oppstår i spennet mellom å ta vare på individets behov og fellesskapets beste, har vært og er, et av pedagogikkens grunnproblemer. Dette er en utfordring som lærere i skolen står ovenfor hver eneste dag. Nettopp derfor tenker at det er viktig for skolen og dens samarbeidspartnere å øke sin kunnskap og forståelse på dette området. Med utgangspunkt i disse tankene, har denne oppgaven som siktemål å besvare følgende tre spørsmål: • Hvordan har en individualistisk og kollektivisk tankegang preget samfunnets og skolens utvikling i moderne tid? • I hvilken grad lar det seg gjøre å forene disse to, tilsynelatende motstridende, måtene å tenke på? • Hvilken rolle kan skolen ha med tanke på å bidra til en slik forening?

2. METODE Utgangspunktet for diskusjonen i denne teksten, er en historisk fremstilling av hvordan kollektivistiske og individualistiske idealer har oppstått, og hvordan de preger og har preget samfunnets og skolens utvikling i moderne tid. Videre presenterer jeg teori om nærhetsetikk, som et mulig verktøy for hvordan skolen kan finne en balanse mellom disse tilsynelatende motsetningene.

3. KILDEBRUK Denne oppgaven spenner vidt, både i tid og tematisk. Jeg har derfor brukt et rikt utvalg av litteratur for å belyse problematikkens mangfold og nyanser. Teksten baserer seg dels på primær- og dels på sekundærkilder. I beskrivelsen av individualismens og kollektivismens opphav, har jeg brukt historiske, filosofiske og pedagogiske oppslagsverk av typen Vestens store tenkere og Pedagogikkens mange ansikter, men også noe originallitteratur, av for eksempel Kant. For å beskrive dagens samfunn og dagens skole, har jeg hovedsakelig holdt meg til oppdatert primærlitteratur av anerkjente samfunnsteoretikere og sosiologer som Anthony Giddens, Ulrich Beck og Zygmunt Bauman. Innimellom, der jeg har opplevd det nødvendig, har jeg supplert med sekundærlitteratur. I min redegjørelse av enhetsskolen, bruker jeg særlig Karl Jan Solstad og Alfred O. Telhaug og i presentasjonen av nærhetsetikken, er Arne Johan Vetlesens tekster min hovedkilde.

4. HOVEDKONKLUSJONER Hovedmålet for denne oppgaven, har vært å finne noen verktøy som skolen kan bruke for å finne en balanse i spennet mellom å ivareta enkeltindividene uten at det går på bekostning av fellesskapet og vice versa. I beskrivelsen av en individualistisk og en kollektivistisk tankegang og hvordan disse har preget og preger skolen og samfunnet, kommer det frem at mange oppfatter dem som motsetninger. I den historiske utviklingen ser man at kollektivismen har oppstått som en reaksjon på individualismen og omvendt. Det samme kan man se i det politiske liv, der for eksempel den kommunitaristiske bevegelsen har oppstått som en reaksjon på den moderne liberalismen. I skolesammenheng kommer dette til uttrykk gjennom at noen på den ene siden, for eksempel gjennom fokus på spesialundervisning, er mest opptatt av enkeltindividenes behov, mens andre igjen setter fellesskapsverdier som solidaritet og samhold høyest. I denne oppgaven hevder jeg at en slik oppfattelse av individualismen og kollektivismen er svært forenklende og i mange sammenhenger uheldig. En viktig oppdagelse jeg har gjort, har vært at for hver teoretiker, filosof, pedagogisk retning eller historisk epoke jeg har gått inn i, har jeg sett at individualisme og kollektivisme er vanskelig å atskille. Filosofer jeg for eksempel i utgangspunktet hadde trodd var rendyrkede individualister, viste seg også å romme kollektivistiske perspektiver. I et forsøk på å beskrive virkeligheten som nettopp så sammensatt og nyansert, ønsker jeg å vise at individualistiske og kollektivistiske idealer alltid må fungere i et samspill med hverandre. I historiske tilfeller der det ene eller det andre har fått et overdrevent fokus, ser vi at det kan få alvorlige konsekvenser der individet enten opphøyer seg selv og dermed mister andre av syne, eller at det forsvinner i massen og står i fare for å handle i blind lydighet til autoriteter. Gjennom å beskrive nærhetsetikken, har jeg forsøk å komme med et bidrag som har et annet fokus i debatten om individualisme kontra kollektivisme. Nærhetsetikken representerer et perspektiv som ikke stiller individualismen og kollektivismen opp mot hverandre, men heller viser hvordan disse forenes når det moralske ansvar i det nære møte oppstår. Oppgavens viktigste konklusjon har derfor vært, at for å møte den utfordringen det er å gi rom både for individene og fellesskapet i skolen, er det viktig at det skjer en holdningsendring og en bevisstgjøring. Dette handler i stor grad om menneskesyn. Skolen må ta innover seg at heller enn å fokusere på individualisme og kollektivisme som motsatte og uforenelige idealer, er det mulig å inneha et perspektiv som heller fokuserer på samspillet mellom dem. Denne teksten forsøker å vise at individualisme uten rom for fellesskapet, fort vil falle sammen, nettopp fordi individet er avhengig av andre for å utvikle seg selv. På samme måten kan ikke fellesskapet fungere godt uten at de enkeltes individualitet får utfolde seg. Hvis skolen i større grad forholder seg til denne innsikten, tror jeg den vil bli bedre rustet til både å ta vare på enkeltindividenes behov og fellesskapets interesser.