Lave & Wenger og Dreyfus & Dreyfus : læring i et sosiokulturelt perspektiv

Abstract

Problemfelt: Læring er et mangfoldig begrep som innehar mange forskjellige tilnærminger og tradisjoner. Synet på læring har gjennom tidene endret seg mye, og tematikken er fortsatt like aktuell i dag. I historisk perspektiv var mesterlære som håndverkslære tidligere en av de mest betydningsfulle læringsmetodene innenfor ulike håndverk og profesjoner. Dette endret seg imidlertid etter første verdenskrig. Fokus ble da rettet mot den skolastiske tradisjon som etter hvert har fått en dominerende posisjon i vestlige utdanningssystemer. Dette bidro til en sterk reduksjon i håndverkslære og lignende læringsformer også innenfor praktiske fag som blant annet sykepleie og fysioterapi. Tendensen har vært en teoretisering av stadig nye fag eller områder. Tradisjonelle læringsformer må sies å fortsatt å være dominerende i den vestlige verden selv om det finnes ulike andre læringsalternativer. Metode: Denne besvarelsen er en teori-studie. En teoretisk studie er en analyse av likheter og forskjeller hos ulike fenomen eller begrep, langs en eller flere dimensjoner. Vi tar utgangspunkt i læring og vurderer dette ut fra to ulike tilnærminger. Vi har valgt å ha en viss historisk tilknytning til temaet for å vise at synet på læring har vært i endring. Data/kilder: Hovedkildene er valgt ut på bakgrunn av de to tilnærmingene som drøftes. Det er brukt både bøker og artikler. Hovedkildene som har blitt benyttet i vår avhandling er bidrag fra Jean Lave, Etienne Wenger (situert læring, sosial læringsteori, mesterlære), Dreyfus & Dreyfus (tilegnelsesmodellen), samt diverse bidrag fra Säljö, Illeris, Dysthe og Kvale og Nielsen.