"Evnerike elever" : hvordan blir "evnerike elever" ivaretatt i en norsk og i en nederlandsk skole?

Abstract

Problemområde / Problemstillinger Begrepet ”Tilpasset Opplæring” er et mye omdiskutert tema på norske skoler, og alle skolene er, gjennom lovgivning, blitt pålagt å gi sine elever en opplæring som er tilpasset deres individuelle behov og evner. Med innføringen av den nyeste reformen ”Kunnskapsløftet” ble dette prinsippet enda en gang sterkt vektlagt. Men hva med de evnerike, er dette en glemt gruppe? Det ser nemlig ikke ut til at skolemyndighetene vier stor oppmerksomhet til denne gruppen selv om samfunnet stadig stiller høyere krav til sine medlemmer. Jeg mener at det ligger mye ubenyttet potensial blant barn og unge mennesker. Hvordan er situasjonen i andre land, for eksempel i Nederland? I min oppgave ønsket jeg å finne svaret på følgende problemstillingen:

”Evnerike elever” – Hvordan blir ”evnerike elever” ivaretatt i en norsk og i en nederlandsk skole?

For å svare på denne problemstillingen har jeg valgt å dele den opp i tre delspørsmål:

• Hva er evnerike elever og evnerike elevers særtrekk? • Hvordan er tilpasset opplæring organisert i forhold til disse elevene, spesielt når det gjelder matematikkfaget? • Hva mener evnerike elever selv om det tilbudet de får?

Utgangspunkt Mitt utgangspunkt har vært sentrale teorier om evnerike barn og empiriske erfaringer fra en norsk og en nederlandsk skole.

Metode Det er benyttet komparative, kvalitative forskningsmetoder. Datainsamlingsmetoder er observasjon (på en norsk og en nederlandsk skole), halvstrukturert intervjuer og uformelle samtaler. Mine informanter var: to norske og to nederlandske evnerike elever, deres foreldre, lærerne og rektor fra den norske og den nederlandske skolen. Metoden er empirisk, hvor to singlecase studier i matematikk ble sammenlignet. Samtidig er undersøkelsen eksplorativ og det må presiseres at skolene ikke er representative for sitt land.

Kilder Jeg har benyttet internasjonale teorier om evnerikhet og brukt litteraturhenvisninger i bøker for å finne flere kilder. Jeg har dermed vært en flittig besøker av bibliotekene ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Amsterdam. Videre har jeg fått råd av mine veiledere, både når det gjelder bøker, forskningsrapporter og stortingsdokumenter. I tillegg har jeg brukt mange internettkilder.

Resultater /Hovedkonklusjoner Gjennom Renzullis ”Three Ring Model”, Mönks ”Multifactor Model” og egenskaper eller særtrekk som vitenskapsmenn har beskrevet, har jeg funnet det teoretiske svaret på hva evnerike elever er og dermed fått besvart det første delspørsmålet. Ut fra disse teoriene har jeg laget intervjuguider og intervjuet mine ”evnerike” informanter, deres foreldre og lærerne. På denne måten ble teori testet mot empiri. Gjennom intervjuene og observasjoner fikk jeg bekreftet at jeg hadde å gjøre med elever som oppfylte kriteriene for evnerikhet. I Nederland ble dette enda mer tydelig fordi skolen har satt i gang spesielle tiltak for slike elever. Tiltakene er: ”Acceleration, Testing, Enrichment”. De elevene jeg intervjuet der, deltar i slike spesielle tiltak og det bekrefter at det her dreier seg om evnerike elever. I Norge finnes ikke slike tiltak og det var derfor vanskelig å bestemme om de elevene jeg intervjuet der er evnerike elever eller om det er elever som ligger ”godt over gjennomsnittet”.

Tilpasset Opplæring i matematikkfaget er nokså lik organisert på den norske og den nederlandske skolen, i hvert fall før den norske skolen fikk det nye læreverket i matematikk. Begge skolene har nivådeling (tre nivåer) hvor de evnerike elever jobber på det høyeste nivået. På den norske skolen jobber elevene fra et læreverk og i Nederland får elevene individuelle oppgaver som læreren finner frem til hvert enkelt barn og som er tilpasset dette barnets spesielle behov. Før den norske skolen fikk det nye læreverket fikk elevene også oppgaver som var mer tilpasset elevens spesielle behov. Den nederlandske skolen har ”acceleration” som tiltak for evnerike elever, og det var et tiltak som også den norske skolen brukte før de fikk det nye læreverket. Ved innføring av det nye læreverket er det litt uenighet om hvorvidt elevene kan jobbe i sitt eget tempo. Den nederlandske skolen startet en plussklasse en uke etter at jeg besøkte dem. Det er et tiltak som er satt i gang for å gi evnerike elever en ekstra utfordring, dette tiltaket kalles ”enrichment”. Begge skolene tester sine elever og administrerer resultatene.

Fra min undersøkelse kom også frem at både de norske og de nederlandske elevene (og deres foreldre) er fornøyde med det tilbudet de får, selv om elevene mener at de ville klare vanskeligere oppgaver. Elevene viser ikke tegn på at de underpresterer og det vil si at de ikke kjeder seg på skolen men det ligger her en stor utfordring for lærerne i begge land.