| dc.description.abstract | Problemstilling og problemområdet:
Denne studien undersøker sammenhengen mellom vokabular og en rekke kognitive og lingvistiske ferdigheter.
Vokabular og ordkunnskap regnes for å være en av faktorene som er av avgjørende betydning for graden av språkbeherskelse og akademisk suksess på skolen (Verhallen & Schoonen 1993; Vermeer 2001). Utvikling av vokabular er en komplisert og langvarig prosess, som starter i tidlig barndom og fortsetter livet ut (Anglin 1993). Denne prosessen antas å involvere ulike kognitive evner og ferdigheter og skjer i sammenheng med utvikling av andre lingvistiske ferdigheter (Bates, Bretherton, & Snyder 1988). Forskning på vokabularutvikling har vært gjort innenfor mange ulike teoretiske retninger og tilnærminger, noe som gjør det vanskelig å tolke alt tilgjengelige datamaterialet (McKeown & Curtis 1987). Mye av forskningen på vokabulartilegnelse er gjort på et mikroskopisk nivå (Nagy & Herman 1987). Dette gjør det også vanskelig å få et nøyaktig bilde av vokabulartilegnelse (Nagy & Herman 1987).
Denne studien tar for seg vokabular hos barn i andre klasse. Vokabular hos denne aldersgruppen vies forskningsmessig mindre oppmerksomhet når det ikke er relatert til leseforståelse, og når det ikke gjelder språkvansker. Denne alderen er imidlertid interessant fordi det er like før barna tilegner seg funksjonelle leseferdigheter og lesing begynner å spille en betydelig rolle i deres språkutvikling (Phytian– Sence & Wagner 2007).
Formålet ved denne studien er å se på hva som kjennetegner sammenhengen mellom vokabular og en rekke kognitive og lingvistiske faktorer som ut i fra tidligere funn i ulike undersøkelser, kan antas å være av betydning for vokabular og dets utvikling. Slike faktorer er grammatikk ferdigheter, inference ferdigheter og arbeidsminne.
Metode:
Denne oppgaven er en kvantitativ empirisk studie. Studien er først og fremst konfirmerende ettersom den har som mål å teste ut hypoteser som er formulert på bakgrunn av teori og empiri. Det er også en korrelasjonell undersøkelse, fordi den har som mål å undersøke sammenhenger mellom de aktuelle variablene. Studien er også til en viss grad kausal, ettersom det ønskes å se på kausale relasjoner mellom variablene. Imidlertid er dette designet ikke godt egnet til undersøkelse av kausalitet, dermed blir ikke denne siden sterkt vektlagt. Undersøkelsen kan også karakteriseres som en tverrsnittsundersøkelse, ettersom den gjennomføres på ett tidspunkt.
Data/kilder:
Den teoretiske delen av studien baserer seg på gjennomgang av vitenskapelige artikler og rapporter, samt noen bøker innenfor de aktuelle forskningsfelt.
Den empiriske delen av studien er basert på kvantitative data som var samlet inn i rammer av et større forskningsprosjekt ”Development of Text Comprehension in Young Children” som gjennomføres av Arne Lervåg, postdoktor ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. 183 elever i andre skoletrinn fra 23 skoler i Oslo deltok i prosjektet.
Resultater/hovedkonklusjoner:
På bakgrunn av teorigjennomgang er grammatikk, inference, arbeidsminne og tidligere vokabularkunnskaper fremstilt som viktige faktorer i vokabularutvikling. Data fra et stort utvalg ble samlet inn og analysert for å finne ut hva som kjennetegner sammenhengen mellom vokabular og disse faktorene. Det er blitt gjennomført korrelasjons- og regresjonsanalyser.
Med bakgrunn i resultatene som fremkommer i undersøkelsen, blir det konkludert med følgende. Det er sammenheng mellom vokabularbredde, vokabulardybde, grammatikk, inference og arbeidsminne, slik disse variablene er målt, hos barn på 2. skoletrinnet som har norsk som morsmål. Grammatikk og inference har størst innvirkning på vokabular, både når det gjelder vokabularbredde og dybde. Arbeidsminne har en viss unik påvirkning på vokabulardybde kunnskaper, men påvirkningen er ikke stor. Vokabular, både når det gjelder dets bredde og dybde, er en betydelig faktor for grammatikk og inference. Arbeidsminne har også en viss betydning for inference. Grammatikk og inference er bundet sammen gjennom vokabular og nonverbal inference. Vokabularbyde kunnskaper og inference ferdigheter har unik påvirkning på arbeidsminne.
Resultatene antyder mulighet av resiproke relasjoner mellom grammatikk og vokabular, inference og vokabular, samt arbeidsminne og vokabulardybde kunnskaper, arbeidsminne og inference.
Gjennomgang av forskningslitteratur, drøfting av resultater og oppsummerende konklusjoner tilsier at vokabular og dets utvikling er i sammenheng med andre lingvistiske og kognitive ferdigheter (Bates & Goodman 1997). Dette underbygger at det interaksjonistiske synet er hensiktsmessig i forhold til vokabular og dets utvikling.
Denne studien representerer til en viss grad en ny tilnærming i undersøkelser av vokabular. Studien tar utgangspunkt i skillet mellom to sider ved vokabular kunnskaper: bredde og dybde, noe som er relativt nytt i vokabularforskning (Oullette 2006). Studien er basert både på et stort utvalg og et stort antall variabler, noe som ikke karakteriserer mye av den tidligere forskningen på vokabular. I denne studien ble det foretatt to målinger for de fleste variablene. Dette er med på å styrke validiteten av resultatene. På bakgrunn av disse betraktningene kan resultatene i denne studien betegnes som valide og konklusjonene gjort på bakgrunn av resultatene kan dermed anses som holdbare. I studien er det også foreslått mulige forklaringer for sammenhengene mellom de ulike variablene i undersøkelsen.
Denne studien har visse begrensninger. Dataene er innhentet fra skoler med middelsklasse/arbeiderklasse familier, noe som medbringer usikkerheten om dataene er representative for resten av landet. Denne studien har imidlertid fokusert på sammenhengen eller forholdet mellom de ulike lingvistiske og kognitive ferdighetene. Det er ikke sikkert at forholdet mellom de ferdighetene hos ulike personer vil være forksjellig.
Oppgavene som har vært brukt i denne studien for å måle de ulike ferdighetene medfører visse begrensninger. Dette medfører muligheten av at måling av de aktuelle variablene ved hjelp av andre oppgaver ikke vil nødvendigvis danne samme resultatmønstre.
Denne studien er en tverrsnittsundersøkelse, noe som ikke gir mulighet til å undersøke sammenhengen mellom vokabular og de aktuelle lingvistiske og kognitive ferdigheter i ulike aldre, samt kausale effekter og påvirkninger i utviklingsforløpet. På bakgrunn av denne undersøkelsen er det ikke mulig å gjøre konklusjoner om hvordan de ulike faktorene har utviklet seg og hva deres utvikling ble påvirket av. | nor |