Jesper Juuls selvfølelesesbegrep : en studie av Jesper Juul sine ideer om hvordan man utvikler god selvfølelse hos barn : er ros like skadelig som ris?

Abstract

Problemområdet Jesper Juul er en dansk familieterapeut som har skrevet flere bøker om oppdragelse av barn. Han har etter hvert blitt et kjent navn i media når det kommer til spørsmål som har med oppdragelse av barn og andre familierelaterte områder. Juuls budskap til foreldre og andre som har med barn å gjøre, er blant annet å få frem betydningen av forskjellen mellom begrepene selvfølelse og selvtillit. Forklaringen på hvorfor dette er viktig ligger i at barns selvfølelse og selvtillit utvikles på ulik måte. Juul mener at ros bygger barnets selvtillit, mens det derimot er skadelig for utvikling av god selvfølelse. Han hevder sågar at ros er like skadelig som ris, i betydningen kritikk, for utviklingen av god selvfølelse. Formålet med denne avhandlingen er å se om det finnes belegg for Jesper Juuls synspunkter innen teori og forskning på fagområdet. Metode/kilder Avhandlingen bygger på en teoretisk studie der problemstillingen blir belyst gjennom tolkning av utvalgt relevant litteratur. De normene som Knut Erik Tranøy legger til grunn for vitenskaplig metode er forsøkt etterfulgt. Hovedoppgaven er basert på en rekke kilder. Juul sin litteratur sees opp mot teori som i hovedsak er hentet fra psykologifaget. Det er lagt vekt på klassiske tekster fra William James, George Herbert Mead, Carl Rogers, A. W. Combs og D. Snygg og Morris Rosenberg i analysen av begrepet selv. Andre kjente bidragsytere er Daniel S. Stern, som utdyper utvikling av selvet ytterligere, og Albert Bandura, som tar for seg forskjellen på selvfølelse og selvtillitt og hans begrep self-efficacy . Norske Anne Lise Løvlie Schibbye har en sentral plass når vi ser på anerkjennelsesbegrepet, og Axel Honneth gir et kort filosofisk innslag. Til slutt vies det oppmerksomhet til Carol S. Dweck sin forskning om betydningen av ros og kritikk. Mindre kjent litteratur er også presentert der dette er vurdert som viktig for ytterligere å belyse temaet. Videre danner kontakt med Jesper Juul via e-post og et møte med han, sammen med ikkevitenskaplige artikler fra media, bakgrunnsstoff som er relevant for problemstillingen. I stor grad er det funnet frem til kilder gjennom søk i BIBSYS og på internett.

Konklusjon Jesper Juul sine ideer er sammenlignet med teori fra faglitteratur og drøftet ettersom underproblemstillingene blir besvart i de enkelte kapitler. Det har vært en vanskelig prosess å sammenligne hans enkle forklaringer med omfattende teori på området. Særlig vanskelig var dette i arbeidet med å analysere begrepet selv. Det finnes et enormt utvalg av teori knyttet opp mot begrepet, og siden Juul sin definisjon av selvet er ekstremt vid, kan man nesten plassere den inn i enhver teori. En definisjon som favner så bredt unngår nesten å definere hva den inneholder, noe som er en klar svakhet. Juuls definisjon av forskjellen mellom selvfølelse og selvtillit er det lettere å få tak i. Han deler begrepene og knytter en del til væren og en annen del til kunnen. Denne måten å tenke på kan han finne støtte for hos både Rosenberg og Bandura. Juul mener at hovedkilden til utvikling av god selvfølelse hos barnet er anerkjennelse. Hva han legger i begrepet harmonerer godt med Anne lise Løvlie Schibbye sin redegjørelse for begrepet i dialektisk relasjonskompetanse. Juul skiller mellom ros og anerkjennelse, og mener at ros kan være skadelig for utviklingen av god selvfølelse. Støtte for dette synet finner vi i Carol S. Dweck sin forskning. Hennes forskning er riktignok ikke direkte overførbar til Juul sine påstander da hun tar med motivene individet har for å mestre. Juul har grepet fatt i viktige tema og han kan finne støtte for deler av sitt syn i faglitteraturen. Samtidig han kan kritiseres for vage definisjoner og at ideene hans kan oppfattes som selvmotsigende og være vanskelige å få tak i.