| dc.description.abstract | Problemområde/problemstilling:
Oppgaven omhandler overgangen fra læring gjennom studier, til læring gjennom arbeidsrelaterte prosesser. Gjennom samfunnets økte krav til kompetanse, har mange blitt mer opptatt av den læringen som foregår i tilknytning til arbeidsplassen. I min praksis hos NHO ble jeg introdusert for prosjektet: ”Lærlingordning i høyere utdanning”, og problemstillinger tilknyttet læring gjennom praksis. Mot denne bakgrunnen har jeg tatt utgangspunkt i traineer og deres overgang fra utdannelse til arbeid. De har gjennomført høyere utdannelse og kommer som nyutdannede talenter inn i organisasjoner. De ses som påfyll av kunnskap og kompetanse, men skal også tilpasse seg organisasjonen gjennom arbeidsrelaterte læringsprosesser.
Problemstillingen som besvares i oppgaven er: ”Hvordan bidrar traineeprogrammet i Sparebank1 til traineenes læring, og dermed deres identitets- og kompetanseutvikling?”
Metode/data/kilder:
For å belyse oppgavens problemstilling, benyttes en teoretisk og emirisk tilnærming. Det empiriske materialet bygger på kvalitative intervjuer med traineer i SpareBank1. I tillegg har jeg hatt en samtale med deres traineekoordinator og lest interne dokumenter om traineeprogrammet deres.
For å analysere og drøfte det empiriske materialet har jeg valgt å bruke flere teoretiske tilnærminger som er ment å utfylle hverandre. På denne måten har teorikapittelet en drøftende fremstillingsform, for å skape en helhetlig ramme for tolkningen av det empiriske materialet. Jeg har brukt en systemteoretisk tilnærming for å plassere oppgaven i en samfunnsmessig kontekst, der kompetanse og læring ses som viktige bestanddeler. Videre har jeg integrert et situert læringsperspektiv ved å bygge på sosiale og sosiokulturelle læringssyn, der praksisfellesskaper, artefakter, identitet og deltakelse er sentralt. For å definere traineer og traineeprogrammer har jeg blant annet brukt organisasjonsteori og internett-ressurser.
Oppgaven er ikke ment som en evaluering av traineeprogrammet i SpareBank1, men som en teoretisk-empirisk analyse av traineers læring og utvikling i traineeprogrammet. På denne måten kommer det frem interessante elementer både ved teorien og ved traineeprogrammet. En utfyllende drøfting av prosessene rundt problemstillingen gjøres i kapitlene 2 og 5.
Resultater/hovedkonklusjoner:
Under dette avsnittet vil jeg løfte frem noen av de viktigste resultatene og konklusjonene jeg har kommet frem til i oppgaven. Traineene er deltakere i et overordnet program som kan sies å bidra med planlagt deltakelse i ulike praksisrelaterte kontekster. Dette betyr også at ikke all læring og utvikling foregår gjennom deltakelse i arbeid.
Traineene deltar også på formelle kurs som skal bidra til deres læring. De tar et kurs på BI som er direkte knyttet til det arbeidet de gjør i prosjektene. På dette kurset samhandler de med andre traineer og ansatte fra SpareBank1. Samtidig har de også muligheten til å skolere seg selv i selskapene gjennom interne opplæringsprogrammer.
Traineekoordinatoren og organisasjonspsykologen innehar viktige posisjoner for traineene. De bidrar til at traineene må ta stilling til egen personlighet, handlinger og kompetanse. Ved å gjennomføre tester ved inngangen til organisasjonen og senere oppfølging i programmet, har traineene blitt mer klar over hvem de er og hva de kan. Gjennom samlinger og møter sammen, har de kommet frem til hva traineene bør jobbe mer med. De har med andre ord blitt mer bevisste på seg selv, sin læring og sitt potensial gjennom en personlig oppfølging.
Selskapene og praksisfellesskapene kan sies å være viktige for traineene. Her møter de blant annet artefakter, ledere og kollegaer som bidrar i deres læringsprosesser. Artefakter som intranett, interne dokumenter, regler og verdier gir traineene en forståelse for sin deltakelse og knytter dem samtidig til andre praksisfellesskap. Lederen skal fungere som en ressurs for traineene, og kan sies å være en døråpner for deres tilgangsmuligheter i praksisfellesskapene. Kollegaene i de ulike fellesskapene fungerer som ressurser og refleksjonspartnere, og gir dermed traineene en fremforhandlet forståelse for praksisen. Det er de som sitter på kunnskapen slik traineene sier.
Den rådende arbeidsformen for traineene er deltakelse i prosjekter. I tillegg til å bruke fagforståelse fra utdannelsene sine, møter traineene også nye problemstillinger og oppgaver som de ikke har direkte utdannelse for å løse. De er dermed nødt til å lære seg mye nytt, enten gjennom å lese seg opp, eller å benytte seg av andre kollegaers kunnskap. De kan sies å utvikle evner til å tilpasse seg andre mennesker, fellesskap, oppgaver og situasjoner gjennom slikt prosjektarbeid. Prosjektene og produktene derfra, ses også som en markedsføring av traineene selv, samtidig som de kan lære av å få se dets virkeliggjøring og funksjon i praksis.
Til tross for at traineene må lære mye nytt, er det fremtredende hvordan de bruker sin utdannelsesbakgrunn for å lære. Det kom frem både fra organisasjonen og traineene selv, at deres kunnskap og kompetanse ikke alltid strekker til. De kan i slike tilfeller sies å bruke arbeidsmetoder, evner, begreper eller tenkemåter fra utdannelsen, til å strukturere og forstå det nye. På denne måten kan tenkemåten fra utdannelsesbakgrunnen, teori og teoretiske begreper sies å gi egne perspektiver på virkeligheten.
Det synes som om traineene har utviklet et eget begynnende fellesskap i denne første perioden, der de samarbeider og møtes i både uformelle og formelle sammenhegner. Et slikt traineeefellesskap kan gi dem muligheten til å drøfte hverandres praksis og dele kunnskap for å utvikle seg. De kan sies å få støtte fra andre lærende både for sammenligning og for å løse problemer i sin praksis. I løpet av høsten 2007, vil det ankomme nye traineer til SpareBank1. Da vil de nåværende traineene bli de rutinerte faddere for de nye, som skal integreres og utvikle seg både i organisasjonen, selskapene og i dette praksisfellesskapet.
Traineenes læring og overgang til arbeidslivet kan sies å få støtte gjennom dette traineeprogrammet. Det viser seg at flere elementer bidrar i denne prosessen og gir traineene en unik mulighet til å utvikle seg innenfor og på tvers av organisasjonens ulike fellesskap. Samtidig har det vist seg at fellesskapene selv kan være dynamiske, og ønsker innspill fra traineene. Slik sett kan traineene også bidra til synergieffekter og en utvikling av de ulike praksisfellesskapene som eksisterer i organisasjonen. De kan bidra til å skape en tilhørighet mellom fellesskapene, som i sin tur kan få betydning for traineene selv.
Traineene ser sin nåværende kompetanse som relativt overførbar og ikke bare kontekstuelt bundet. Enkelte elementer er knyttet til organisasjonens kultur og virksomhet, mens andre deler kan brukes i nye kontekster og til andre oppgaver. Kompetansen de utvikler, kan derfor sies å øke deres endringsdyktighet og tilpasningsevne til nye oppgaver, fellesskap og kontekster. De kan, slik jeg ser det, sies å utvikle en evne til situativ oppgaveløsning. | nor |