| dc.description.abstract | Problemområde.
Denne oppgave har som siktemål å undersøke om det er en sammenheng mellom intern kommunikasjon og arbeidstrivsel i organisasjoner. Dette på bakgrunn av en tese om at dersom intern kommunikasjonen fungerer vil det påvirke medarbeidernes arbeidstrivsel. Det vil igjen ha betydning for deres helse og ikke minst for organisasjonens måloppnåelse.
Metode /kilder.
Oppgavens problemstilling belyses ved en empirisk undersøkelse og ved gjennomgåelse av relevant teori. Data er samlet inn ved intervjuer i to av Toyota Oslo sine enheter og består av i alt 10 intervjuer. Det empiriske materialet presenteres i eget kapittel og benyttes også i teoridelen for å vise at mine funn understøtter etablert teori.
Resultater.
De empiriske resultatene viser at de ansatte i Toyota Oslo er opptatt av at det skal være et godt arbeidsmiljø. De legger vekt på at det er viktig å ha det gøy på jobben, samtidig med at de må få utfordringer og at det vises dem tillitt. Toyota gir sine medarbeidere stor frihet, men forventer samtidig at de ansatte er ansvarsfulle og viser seg denne tillitten verdig.
I organisasjonen er det å kommunisere en viktig del av arbeidsdagen, enten det er til kunder, til og fra kolleger eller med ledelsen. Det er en stor substansiell informasjonsmengde og det er mye opp til den enkelte å sette seg inn i den informasjonen som er viktig for deres utførelse av jobben.
Det er gjennom kommunikasjon vi får den informasjonen som vi trenger for å utføre våre arbeidsoppgaver og det er gjennom kommunikasjon at vi kan skape sosiale relasjoner til våre medarbeidere i organisasjonen vi arbeider i.
Allerede på 1920-tallet viste forskningsresultater at de sosiale forholdene hadde større innvirkning på innsats enn de fysiske betingelsene som for eksempel tilgang på dagslys. Trivsel er en dimensjon som er viktig for vår funksjon. Trives vi fungerer vi bedre og innsatsen vil optimaliseres. Trivsel vil også ha innvirkning på vår evne til både å tilegne oss kunnskaper og informasjon, og på hvordan vi kan utføre jobben vår. Dette vil igjen kunne ha innvirkning på både organisasjonens funksjonering, helsen og ikke minst privatlivet vårt. Hva som påvirker vår trivsel er sammensatt av ulike faktorer som vil varierer noe fra person til person avhengig av personlighet, sosial påvirkning og ikke minst selve arbeidssituasjonen og hvilke muligheter som finnes for oss i den situasjonen vi er i.
Organisasjoner må hele tiden være oppdaterte og fungere optimalt for å
holde tritt med de rammebetingelser omgivelsene gir. Organisasjoner utgjøres av de mennesker som er i den og fungerer ikke disse, vil organisasjonens funksjon og overlevelsesevne svekkes. Kompetanse og kunnskapene medlemmene innehar, og ikke minst evne til å benytte disse, blir en av de viktigste faktorer for å overleve i konkurransen med andre organisasjoner.
I all mellommenneskelig aktivitet er kommunikasjon en nøkkelfaktor. For å samhandle med andre mennesker må vi kommunisere. Det er gjennom kommunikasjon med andre at vi skaper sosiale fellesskap, danner oss identiteter, overfører og skaffer oss informasjon og kunnskaper.
Kommunikasjons betydning for organisasjoner og på trivselen til individene i organisasjoner er tosidig. På den ene siden er kommunikasjon en viktig rent substansiell funksjon som går på det å gi alle medlemmene nok informasjon til å kunne utføre arbeidet sitt. På det sosiale plan er, på den annen side, kommunikasjon uunngåelig for de mellommenneskelige forholdene. Begge disse to funksjoner som kommunikasjon har, er avgjørende for individenes trivsel. Dersom man som arbeidstaker ikke får den informasjonen man trenger for å gjøre en god jobb, vil det kunne gå ut over trivselen. Hvis man ikke kan snakke (sosialt) med kolleger på jobben, vil også det for de aller fleste av oss gå ut over hvordan vi trives. Vi har et behov for å kommunisere med dem vi har rundt oss og kan vi ikke det, vil altså det gå ut over trivselen. På den sosiale siden er det viktig med kommunikasjon mellom ansatte fordi det sosiale nettverk på jobben har stor påvirkning både på hvordan man gjør jobben sin og trives. Er det et godt sosialt nettverk, er det større sjanser for at man blir en god og effektiv medarbeider, og det sosiale nettverk er helt avhengig av at man kan kommunisere med hverandre.
I min intervju-undersøkelse kom det frem at det å få nok informasjon på en grei måte og det å kunne kommunisere bra med kolleger og ledelse, er avgjørende for deres trivsel i organisasjonen.
Da min undersøkelse er begrenset til to enheter innen samme organisasjon er det ikke mulig å gi en entydig karakteristikk av disse forhold ut over disse to enhetene. Det kan være store forskjeller fra disse to enhetene til andre organisasjoner i samme bransje, og man må være forsiktig med å generalisere ut fra resultatene fra to bedrifter. Selv om man ikke kan generalisere ut fra resultatene fra denne undersøkelsen kan funnene vise til interessante tendenser. | nor |