From doing to learning : læringsorientering i elevers arbeidsplaner og ved bruk av arbeidsplaner i klasserommet

Abstract

Problemstilling Problemområdet for denne studien er læringsorientering og bruk av arbeidsplaner for elever. Læringsorientering innebærer et fokus på egen læring, øke ens egen kompetanse, ønske om å forstå og en verdsetting av det som blir lært. Den overordnede problemstillingen for denne studien er:

Hvordan kommer læringsorientering til uttrykk i elevers arbeidsplaner og i bruk av arbeidsplaner i klasserommet?

Formålet med denne studien er å belyse hvordan læringsorientering kommer til uttrykk i selve arbeidsplanene til elevene, og hvordan læringsorientering kommer til uttrykk i lærers interaksjon med elevene ved bruk av arbeidsplaner. I sammenheng med beskrivelse av arbeidsplaner tar studien et historisk tilbakeblikk og knytter arbeidsformen til tidligere pedagogiske strømninger.

Metoder og kilder Analysen som er gjennomført i forbindelse med denne studien, er en sekundæranalyse av datamateriale fra forskningsprosjektet PISA+. Analysen er todelt: 1) tekstanalyse av arbeidsplaner og 2) videoanalyse av læreres interaksjon med elever ved bruk av arbeidsplaner.

Oppgaven har i hovedsak 2 datakilder for de empiriske analysene. 1) Arbeidsplaner fra 9. trinn på en skole, som strekker seg over 3 uker, og 2) ca. 2 timers videomateriale fra timer brukt til individuelt arbeid med arbeidsplaner ved skolen. Videomateriale er valgt ut for å belyse interaksjon mellom lærere og elever mens elevene jobber med arbeidsplaner. Det er to lærere til stede på ulike tidspunkt i observasjonsmaterialet. Det har vært et poeng å dekke begge lærerne likt tidsmessig for å kunne fange opp likheter og forskjeller på tvers og i mellom lærerne.

Hovedkonklusjoner I forhold til problemstillingen for oppgaven drøftes funnene fra analysen opp mot hovedkonklusjoner i tre forskjellige deler. Først i forhold til hva arbeidsplaner er og hvilke historiske røtter arbeidsformen har. Deretter med henblikk på hvordan læringsorientering kommer til uttrykk i selve arbeidsplanene. I denne forbindelse rettes også et blikk på arbeidsplanen som et verktøy for læringsorientering i seg selv. Til slutt trekkes det hovedkonklusjoner i lys av lærernes interaksjon med elevene ved bruk av arbeidsplanen.

I lys av hva arbeidsplaner er og hvilke historiske røtter arbeidsformen har, kan vi i denne studien konkludere med følgende:

Arbeidsplaner skal være et læringsverktøy med formål om tilpasset opplæring og ansvarslæring. Dette henger sammen med arbeidsformens historiske røtter som vi kan knytte til reformpedagogiske strømninger som amerikansk progressivisme og aktivitetspedagogikk.

Det er grunn til å anta at lærere og skoleledere ikke er bevisste arbeidsformens historisk navngitte forankring. Dagens bruk av arbeidsplaner i Norge og Sverige sees på som et eksempel på en arbeidsform som ikke introduseres gjennom egne direktiver eller satsninger, men som noe som har vokst fram ut i fra skolens behov og et verktøy for å løse utfordringer som er knyttet til tilpasset opplæring og elevaktiv skole.

Det er både likheter og forskjeller mellom dagens bruk av arbeidsplaner sammenlignet med bruken vi finner skissert i bruk av arbeidsplaner fra begynnelsen av forrige århundre. Funn i denne studien tyder på at dagens bruk av arbeidsplaner bare inntar deler av en opprinnelig form sammenlignet med en opprinnelig tankegang skissert i arbeidsformens historiske røtter.

Med blikk på arbeidsplanen som læringsverktøy i seg selv og på hvordan læringsorientering kommer til uttrykk i arbeidsplanene ved skole 4, kan vi i denne studien konkludere med følgende:

Arbeidsplanen kan ikke betraktes som et verktøy for støtte av læringsorientering i seg selv. Til dette er det observert for mye inkonsistens i planene med henhold til læringsorientering. Dette kommer særlig til uttrykk gjennom forskjeller mellom fag. Videoanalysen viser også hvor avhengig man er av lærers interaksjon for at elementer som støtter læringsorientering i arbeidsplanene skal fungere tilfredsstillende.

Arbeidsplanene ved skolen som er undersøkt har mye ved seg som kan gi støtte til utvikling av læringsorientering hos elevene. Elementer som er verdt å trekke frem er oppgaver med variasjon i vanskelighetsgrad, spesifikke og korte læringsmål, tilrettelegging for valg og medbestemmelse og åpning for tilbakemeldinger i privat form. Det er imidlertid også et utviklingspotensial her. Spesielt gjelder dette mer konsistent formulering av læringsmål, både formuleringen i seg selv og at nivåinndeling mer følger nivå på læringsmål fremfor mengde læringsmål og oppgaver. En mer bevisst bruk av heterogene grupper som samarbeider om læring savnes også i arbeidsplanene. Dette kan bidra som støtte til læringsorientering, samt demme opp for en utvikling mot for stor grad av individualisering.

Arbeidsplanene ved skolen som er undersøkt støtter til en viss grad et krav om multidimensjonalitet; at man kan jobbe forskjellig ut i fra samme læringsmål. I selve arbeidsplanene ligger det et potensial til ytterligere utnyttelse av multidimensjonalitet gjennom tydelig formulering av læringsmål og mer åpne oppgaver.

I lys av lærernes interaksjon med elevene ved bruk av arbeidsplanen, kan vi i denne studien konkludere med følgende i forhold til læringsorientering:

Tiden som er avsatt til bruk av arbeidsplaner, åpner i stor grad for muntlige vurderingshandlinger/tilbakemelding i privat form. Dette støtter læringsorientering og blir utnyttet i stor grad av lærerne. Det er imidlertid stor forskjell mellom lærerne. Vi finner eksempel på en lærer som underbruker læringssituasjoner og står i fare for å underminere det potensial som ligger i arbeidsplanens utforming i forhold til læringsorientering. Her foreligger det et stort skoleringspotensial med henblikk på type kommunikasjon som støtter læringsorientering.

Kanskje finnes det et stort skoleringspotensial i forhold til bruk av arbeidsplaner og læringsorientering i sin helhet?