Bruk av skriftlig tilbakemelding i forskningsveiledning

Abstract

Problemområde og problemstillinger

Forskningsveiledning er et tema det har vært skrevet en del om de siste årene. Litteraturen omhandler ulike veiledningsmodeller og fokuserer på relasjonene mellom student og veileder. Litteraturen handler også om skriveprosessen og om veiledningens ulike faser og om tilbakemeldinger på ulike nivåer. Intensjonen med denne oppgaven har vært å undersøke de skriftlige tilbakemeldingene veiledere gir til sine studenter i arbeidet med masteroppgaven. Jeg har formulert følgende problemstillinger: Hvilke typer skriftlige tilbakemeldinger gir veiledere på masteroppgavearbeid, og hva er veiledernes intensjoner med denne delen av veiledningen? Gjennom en abduktiv forskningsprosess har jeg utarbeidet kriterier for 7 ulike kategorier for skriftlige tilbakemeldinger, basert på funn fra min studie.

Metode og data

Dette er en kvalitativ casestudie hvor tre veilederes veiledningspraksiser utgjør casene. Studien bygger på tre ulike sett av data: En spørreundersøkelse blant 10 veiledere dannet grunnlaget for å plukke ut informanter. En kategoribasert analyse av veiledningstekster dannet, sammen med intervjuer av veilederne om deres skriftlige veiledningspraksis, grunnlaget for en undersøkelse av forskningsspørsmålene. I tekstanalysen kategoriserte jeg veiledernes skriftlige tilbakemeldinger på studentenes tekster, som grunnlag for å beskrive hva slags skriftlige tilbakemeldinger som gis. Hensikten med intervjuene har vært å finne fram til intensjonene bak veiledernes praksis når det gjelder skriftlige tilbakemeldinger, og deres egen forståelse av og refleksjoner omkring sin egen praksis.

Resultater og hovedkonklusjoner

I løpet av arbeidet med denne oppgaven har jeg identifisert 7 kategorier for skriftlige tilbakemeldinger. Disse har jeg kalt 1 sammenfatting, 2 vurdering, 3 rådgiving (undervisning og informasjon), 4 invitasjon til refleksjon, 5 metakommunikasjon, 6 oppklarende spørsmål og 7 bearbeiding av teksten (instruks, sletting, overskriving, redigering, retting og forslag til ny tekst). Kategori 3 og 7 er delt opp i underkategorier. Dette er gjort fordi disse typene tilbakemeldinger representerer presiseringer av hovedkategorien.

Jeg har også funnet både likheter og forskjeller mellom veiledningspraksisene. Noe av det som samler veilederne er den grunnleggende intensjonene med veiledningene. Denne er todelt og oppsummeres i begrepene forståelse og ferdigstillelse. Det er også forskjeller mellom veilederne, blant annet når det gjelder hvilke kategorier av skriftlige tilbakemeldinger de bruker. Denne forskjellen kan både være uttrykk for veiledernes ulike intensjoner med sine skriftlige kommentarer og for synet på sin rolle som veileder. Det kan også se ut som om veilederne velger å bruke ulike typer tilbakemeldinger avhengig av hvor langt i prosessen teksten er kommet. Disse funnene må imidlertid tolkes med forsiktighet fordi muligheten for å generalisere er liten. Til det er utvalget i min studie for lite. Men generalisering har heller ikke har vært hensikten med oppgaven. Oppgaven gir et innblikk i, og forståelse av, noen veiledningsprosesser og hvordan det utvikles ulike typer praksiser. På grunnlag av dette har jeg så forsøkt å beskrive noen typer eller kategorier av praksiser, som eventuelt kunne ha dannet utgangspunkt for en mer ekstensiv studie, med den hensikt å undersøke utbredelsen av ulike praksistyper.