Kunnskap, forståelse og enighet : Livssynskunnskap vs. foreldres livssyn?

Abstract

PROBLEMSITUASJON/PROBLEMSTILLINGER Oppgaven tar utgangspunkt i en tenkt situasjon: Noen foreldre ønsker ikke at deres barn skal lære om andre livssyn enn deres eget. Grunnen til dette er en bekymring for at barnas (1) ’kunnskap om’, og (2) ’forståelse av’ disse livssynene, skal føre til – eller kanskje til og med er det samme som – at de (3) ’gir sin tilslutning til’ eller ’blir enige med/i’ livssynene. Oppgaven er et forsøk på å finne ut om disse foreldrenes bekymring er berettiget eller ikke. Hovedproblemstillingen (PKFE) er ment som en hjelp til dette forsøket:

PKFE: ”Hva er forskjellene og likhetene mellom (1) kunnskap, (2) forståelse og (3) enighet?”. Bak denne problemstillingen kan en igjen bl.a. finne tre litt mer grunnleggende spørsmål:

PK: ”Hva er kunnskap?” PF: ”Hva er forståelse?” PE: ”Hva er enighet?”.

De delene av denne oppgaven som utgjør dens hoveddel (2, 3. og 4.) fokuserer først og fremst på disse tre spørsmålene (PK, PF og PE).

METODE OG KILDER Oppgaven utgjøres av en slags triangulering mellom a) problemstillinger, b) analytisk begrepsapparat, og c) ”materiale”. Både b) og c) utgjøres av skriftlige kilder. Dette er altså en ren teoretisk (ikke-empirisk) oppgave. Det analytiske begrepsapparatet er hentet fra Aristoteles, og utgjøres av noen distinksjoner angående PK, PF og PE. Disse distinksjonene er – sammen med problemstillingene – men å legge føringer på gjennomgangen av ”materialet”. Dette materialet utgjøres av tekster skrevet av tenkerne H-G. Gadamer, J. Habermas og R. Rorty.

KONKLUSJONER Svaret på PKFE avhenger i stor grad på hvilke svar på PK, PF og PE man velger. Dette gjelder i særdeleshet hva som menes med ’enighet’ (altså hvilket svar på PE man velger), siden det er denne enigheten foreldrene først og fremst er bekymret for. Følgende konklusjon forutsetter ’enighet’ som ’likesinn’ – dvs. ’overensstemmelse i hele enes tenkesett og livsform’ – da det er denne enigheten som innebærer størst ”likhet” mellom det/de som er enige:

Kunnskap og forståelse – som seg i mellom vanskelig kan tenkes atskilt – er i vesentlighet forskjellig fra enighet, dersom ’enighet’ innebærer ’overensstemmelse i hele enes tenkesett og livsform’. Dette betyr at idet elevene ’kan noe om’ eller ’forstår’ det fremmede livssynet, er de ikke dermed samtidig er ’enige med’ det.

Allikevel er det ikke sikkert at denne konklusjonen beroliger våre bekymrede foreldre. Det kan nemlig tenkes at den ’kjennskapen’ elevene får til det fremmede livssynet ”på sikt” (for eksempel etter at skolegangen er ferdig) kan være en medvirkende årsak til at de ’gir sin tilslutning’ til det – i sin mest ekstreme form altså ’konverterer’ og blir ’likesinnet’ med livssynet.