| dc.description.abstract | PROBLEMOMRÅDE
Skolen betegnes i Stortingsmelding nr.30 (2003-2004) Kultur for læring som en skole for kunnskap, mangfold og likeverd. Denne meldingen ligger til grunn for reformen Kunnskapsløftet som innføres i hele den norske grunnopplæringen fra høsten 2006. I den foreliggende teksten retter forfatteren et kritisk blikk mot begrepet ”mangfold” og spør: hva betyr ”mangfold”? Gjennom en diskursanalytisk tilnærming til stortingsmeldingens språklige formuleringer dekonstrueres begrepet ”mangfold” i den hensikt å få en dypere forståelse av hvordan ”mangfoldet” i skolen persiperes, ved å rette oppmerksomhet mot hvilket innhold begrepet ”mangfold” refererer til i meldingen. I en analyse av stortingsmeldingen, søker forfatteren å avdekke hvordan og i hvilke sammenhenger ”mangfold” blir meningsfylt å bruke, i lys av to forskjellige diskurser: en kulturell kompleksitetsdiskurs og en multikulturalismediskurs. Forfatteren viser hvordan disse to ulike diskursene konstruerer ”mangfold” på ulike måter, og at disse kan avdekkes i teksten. Er det et mangfold av enkeltindivider, eller er det et mangfold av elever med ulik etnisk og/eller kulturell bakgrunn?
Problemstillingen har utgangspunkt i en sosialkonstruktivistisk grunntanke .Formålet med oppgaven er å vise hvordan betydningen av begrepet ikke er entydig gitt, men tvert imot fremtrer som et flertydig begrep, der innholdet konstrueres diskursivt i stortingsmeldingens språklige formuleringer. Diskurser kan beskrives enkelt som en bestemt måte å snakke om og forstå verden, eller fenomener i verden, på. Hvordan vi forstår verden rundt oss, er samtidig med på å forme hva vi ser når vi betrakter virkeligheten. Hvordan vi differensierer et mangfold, kommer da an på hvordan vi ser, når vi ser et mangfold av elever i skolen.
METODE
Problemstillingen har utgangspunkt i en sosialkonstruktivistisk grunntanke der virkeligheten er sosialt konstruert. Gjennom en diskursanalytisk tilnærming til teksten, søker forfatteren å dekonstruere begrepet ”mangfold” sin diskursive flertydighet, ved å undersøke ulike konstruksjoner av ”mangfold” i tekstens språklige formuleringer. Analysen kan sies å være på to nivåer, og presenteres i to deler.: Første del utgjør en analyse av sammenhenger hvor ordet mangfold opptrer eksplisitt i teksten. I andre del av analysen rettes fokus mot mer implisitte konstruksjoner av ”mangfold” i stortingsmeldingen. Analysen kan sies å være et resultat av en induktiv prosess, der forfatteren utleder en rekke spørsmål i lys av resultatene i første del av analysen, som danner utgangspunkt for andre delen av analysen. Analysen er tekstnær, og den diskursanalytiske tilnærmingen som anvendes bygger i stor grad på Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse, og suppleres med elementer fra den diskursteoretiske retningen ved Ernesto Laclau.
DATA/KILDER
St.mld.nr.30 (2003-2004) utgjør det empiriske materialet for analysen. Hovedkildene er generell teori om diskursanalyse hovedsakelig ved Jørgensen og Phillips (1999), samt Norman Faircloughs egen kritiske diskursanalytiske retning. I tillegg benytter forfatteren seg av annen samfunnsvitenskapelig litteratur i den teoretiske avgrensningen av de to diskursene. Annen samfunnsvitenskapelig teori anvendes også underveis i analysen, i utdypingen av argumentasjonen i tilknytning til sentrale funn.
HOVEDFUNN
Diskursive konstruksjoner av ”mangfold” ut fra både en multikulturalismediskurs og en kulturell kompleksitetsdiskurs er å avdekke i meldingens formuleringer, og det trer frem en hovedsystematikk ved at diskursene artikuleres atskilt, og på ulike nivåer.
Kulturell kompleksitetsdiskursen trer klart frem i sammenhenger som har å gjøre med det jeg kaller skolens praksisarena; med hensyn til hvordan elevene, deres opplæring og opplæringsmuligheter, skal ivaretas i skolen. Dette kommer frem gjennom et sterkt individfokus uttrykt ved at et grunnleggende prinsipp om individuell likeverd fremmes som et overordnet og grunnleggende prinsipp for opplæringen, og ved at individuelt tilpasset opplæring og grunnleggende ferdigheter presenteres som sentrale tiltak for å oppnå dette målet. ”Mangfold” tilskrives en helt sentral og viktig betydning i meldingen, og det er en forståelse av ”mangfold” tut fra en kulturell kompleksitetsdiskurs som trer frem som den som den intenderte betydningen i visjonen som presenteres i meldingen med hensyn til hvordan mangfoldet i skolen skal møtes.
En multikulturalismediskurs trer først og fremst frem på et mer abstrakt samfunnsnivå som ligger utenfor, eller omringer, skolen; i det jeg har kalt rammene for skolens virksomhet. ”Mangfold” i denne diskursive forståelsen, konstrueres som en heterogen sammensetning av ulike grupper i samfunnet, og trer i meldingen først og fremst frem gjennom henvisninger til lover og konvensjoner som ligger utenfor skolepolitisk jurisdiksjon. Differensieringen mellom ulike minoriteter, og minoritet og majoritet, som gjøres eksplisitt i meldingen, legitimeres gjennom henvisning til slike politiske rammer. Andre forhold vedrørende rammene for skolens virksomhet hvor denne diskursen kan avdekkes, trer frem når forfatteren stiller spørsmål om hva som er ”felles” i skolen, i enkelte formuleringer av et kollektiv ”vi” i meldingens introduksjon, og i en uproblematisert videreføring av L97 som utgjør verdigrunnlaget for den norske skolen.
Et særlig interessant funn knytter seg til identifiseringen av kategorien minoritetsspråklige elever” i meldingen. Kategorien synes å være avgrenset ut fra elevenes minoritetsbakgrunn, noe som skulle tilsi en differensiering av mangfold ut fra en multikulturalismediskurs. Med denne kategorien trekkes en differensiering av elevmangfoldet på grunnlag av gruppe inn på en arena hvor den eksplisitte intensjonen er å ivareta alle ut fra individuelle forutsetninger og evner. Med denne kategorien markeres altså et brudd med hovedsystematikken.
Hovedkonklusjonen i oppgaven er at det artikuleres ulike diskursive forståelser av mangfold” i meldingen, og at dette ikke er helt uproblematisk. Når ulike måter å persipere ”mangfold” i skolen på ikke adresseres, ligger det en potensiell, men reell, mulighet for at det grunnleggende og overordnede prinsippet om å gi alle elever en likeverdig opplæring, undergraves ubevisst. Denne muligheten følger av den konstruktivistiske grunntanken om at ulike måter å betrakte verden på, medfører ulike måter å handle på. | nor |