| dc.description.abstract | Nåværende forhold ved utdanningsområdet har endret vilkårene og begrunnelsesgrunnlaget for en International Baccalaureate (IB) utdanning. Endringene sees i sammenheng med generelle endringer i utdanningsdiskurser i samfunnet, slik de er en del av endrede samfunnsmessige vilkår for forståelse, styring og kontroll av utdanningen. Utdanningens plassering i samfunnet, i relasjon til privat og/eller offentlig ansvar har ulike kjennetegn i forhold til historiske og geografiske kontekster. Formuleringen International Baccalaureate – en tekst om utdanning, refererer til en lesemåte som primært studerer IB – utdanningen slik den opprettholdes som en egen diskurs. Lesemåten forutsetter at det eksisterer en forfatterrelasjon til teksten, som blir avgjørende for diskursens utskillelse som egen utdanningstekst. Utgangspunktet for valg av en slik holdning til studieområdet er observasjoner av IB – diskursens fremstilling av sin egen utdanningstekst. Oppgaven fokuserer på denne fremstillingen og følger sporene til IB – utdanningen i den retning diskursen peker. IB - tekstens autoritet synes å ligge i forestillingen av en egen IB – utdanning, uavhengig av historiske og geografiske forutsetninger i utdanningsområdet. Utdanningskonseptets originalitet forsterkes i diskursens vektlegging av IB - utdanningens opprinnelse og genuine innhold. Troverdigheten i den historiske fremstillingen styrkes ved kvalitativ dokumentasjon på personers deltagelse i og erfaringer med IB – historien, slik den knyttes til steder og perioder fra historiens opprinnelse, i mellomkrigsårene i Genève, frem til i dag. Forfatterrelasjonens endrede forutsetninger i løpet av en tidsperiode på over åtti år viser at graden av IB – utdanningens originalitet som egen tekst, svekkes radikalt i forhold til teksters legitimeringsgrunnlag generelt. Spesielt drøftes diskursens ”historisme” kjennetegn slik den legitimerer en forestilling av agenters evne/plikt til å videreføre en progressiv tradisjon inn i fremtiden. ”Historisme” som beveggrunn for IB – teksten antaes å være en viktig driv i realiseringen av IB – utdanningen. Sagt på en annen måte, virkeliggjør ”historien” seg suverent som ”historisme”. Identifiseringen av IB – utdanningens opprinnelsessted til Genève, gir teksten en spesifikk utskillelse som en del av Genève historiens særegen posisjon i utdanningshistorien. Arbeidet for en internasjonal læreplan ved den internasjonale skolen i Genève, Ecolint, i mellomkrigsårene, betraktes som begynnelsen av IB – utdanningens lange fortelling.
Oppgaven beskriver de spesielle forutsetningene som gjelder i ulike sammenhenger for mottakelser og transport av utdanningsdiskurser og hvordan disse styrer utskillelsen av den enkelte diskurs. IB – tekstens utskillelse varierer i forhold til den internasjonale utdanningskonteksten. I IB – historiens fremstilling av arbeidet med å utvikle en IB – læreplan, viser denne hvordan innholdet og håndteringen av IB – utdanningen er en del av dominerende utdanningsdiskurser i Storbritannia og i USA. Reformbevegelsen på 1960 og 1970 – tallet, i det angloamerikanske utdanningsområdet, legger mye av grunnlaget for realiseringen og utformingen av IB – teksten. Historien viser at innholdet i IB - utdanningen reflekterer reformtenkningen i dominerende utdanningsdiskurser, primært innenfor en angloamerikansk kontekst. Mulighetene for å realisere reformtenkningen innenfor den private IB – utdanningen legger et solid grunnlag for ulike interessegruppers inntreden i IB – historien. Spesielt uttrykkes dette i dokumentasjonen på interessen fra reformorienterte forskningsmiljøer ved de britiske og amerikanske universitetene. På samme måte er det en bemerkelsesverdig stor interesse fra ulike idealistiske, filantropiske og kapitalsterke interessegrupper, i det angloamerikanske samfunnet, for et idealistisk innhold i IB – teksten. Historien viser at IB – realiseringen forutsetter et partnerskap som på den ene siden, gir et solid grunnlag for opprettholdelse av en forfatterrelasjon og på den andre siden, et avgjørende grunnlag for åpne dører inn i det offentlige utdanningsområdet. Realiseringen av det første IB – programmet, på slutten av 1960 – tallet, dokumenterer en historie som likevel fortrinnsvis kom i stand ved en ren pragmatisk håndtering av teksten. Tiltross for dette, har IB – diskursen opprettholdt en retorikk rundt det idealistiske innholdet i teksten som et genuint og spesifikt kjennetegn ved forfatterrelasjonen. Miljøet tilknyttet Genève og IB – historiens kontakt med United World Colleges (UWC) bevegelsen, legitimerer slike kjennetegn i IB – diskursen og forsterker forfatteridentiteten. Forfatterrelasjonens styrke reduseres ettersom den offentlige politiske styringen av utdanningsområdet øker styringen og kontrollen over utdanningsområdet. Forfatterrelasjonens vilkår fra slutten av 1970 – tallet viser seg å finne sin styrke i organisasjon og ledelse, i tillegg til det allerede etablerte sosiale og kulturelle miljøet. IB – diskursens organisering og distribusjon, gjennom International Baccalaureate organisasjon (IBO), fremhever IB – tekstens kommersielle karakter. IB – utdanningen blir et merkevareprodukt som IBO styrer, kontrollerer og eier.
Forfatterrelasjonen er mindre subjektiv og avstanden mellom brukerne og de som utformer og tilbyr utdanningsproduktet øker. Utdanningstekstens kjennetegn illustrerer varekarakteren ved produktet slik at spørsmål knyttet til tilbud og etterspørsel blir avgjørende viktig i håndtering av IB – teksten. Profesjonalisering av organisasjon og ledelse synes å styrke IB – produktets troverdighet i markedet. En økende internasjonalisering av utdanningen sammen med nye vilkår for kunnskapsproduksjonen i et post moderne samfunn, endrer ytterligere IB – tekstens forfatterautoritet. Teksters generelle vilkår i markedet rammes av, på den ene siden, en økende inflasjon og metthet i markedet og på den andre siden, en tendens til at utdanningstekstenes meningsinnhold er mindre viktig, enn de utvendige kjennetegnene ved teksten. IB – diskursens nåværende utfordring illustrerer utdanningsteksters utfordring generelt i dag, ved den store vekt det legges på kvalitetsavklaring. Utskillelsen av kvalitet knyttet til utdanningsvaren blir et avgjørende forsprang i konkurranse med andre utdanningsvarer. IB – diskursens utfordring illustrerer hvordan manglende meningsautoritet i teksten fordrer tvangsstrategier for å opprettholde diskursens orden. I dette perspektivet drøftes pedagogiske læringsregimer som en slik tvangsstrategi for opprettholdelsen av meningsinnholdet i teksten. Forfatterrelasjonen svekkes betydelig under vilkår som opprettholder sin autoritet ved makt. Garantien for å lykkes ved en slik strategi ligger i (for)brukernes solidariske identitetsspill. Mulighetene for at utdanningen i fremtiden vil kreve et stort vareutvalg for ulike utdanningsidentiteter gjør investeringer i udanningsmarkedet til en ustabil og usikker form for spekulasjon. Mangel på teksters egen meningsbetydning reduserer utdanningstekster til utsmykninger på samme måte som at slike tekster har en pedagogikk som utsmykker seg i stor grad med etiske og estetiske kvalitetskjennetegn. IB – diskursens usikre fundament under nåværende vilkår bekreftes i diskursens tendens til oppløsning. Et IB – relatert forskningsmiljø ved universitetet i Bath, i Storbritannia, har siden 2002, drevet en re – artikulasjon av det genuine i IB – teksten. Den internasjonale dimensjonen i IB – teksten utfordres i en rekonstruksjon av noe genuint internasjonalt som grunnlag for et meningsfylt innhold i IB – utdanningen. Forskning og problemstillinger knyttet til denne utfordringen kan tyde på at Bath – miljøet kan skape et nytt forfatternavn til en ny internasjonal utdanningstekst. IBO på sin side, anvender vekst og utvikling som sin strategi. | nor |