Trollmann og veileder : naturfaglig allmenndanning i niendeklasse : videoanalyse av lærerens presentasjon av innholdet i undervisningen, samt av rammer for diskursen i klasserommet

Abstract

Problemområde og problemstillinger Studien belyser naturfaglig allmenndanning som overordnet mål for undervisning i natur- og miljøfag for en niendeklasse ett år før innføringen av Kunnskapsløftet. Jeg fikk anledning til å gjøre en klasseromsstudie basert på allerede innsamlet materiale i prosjektet PISA+. Prosjektet følger opp problematiske funn i den internasjonale PISA-undersøkelsen og evalueringsstudier av norske skoler etter Reform 97 (Klette og Lie 2006). Materialet ga inspirasjon til valg av tema, teori og analytiske innfallsvinkler. I undersøkelsen beskriver og analyserer jeg en undervisningssekvens der tema tobakk introduseres og avsluttes. Temaet er fra emneområdet Alkohol, narkotika og tobakk (ANT) i læreplanen (L97). Allmenndanning som undervisningens formål kan være et svar på spørsmålet :”Hvorfor skal man egentlig lære naturfag?” Naturfaglig allmenndanning og allmenndanningsbegrepet kan imidlertid forstås ulikt. I denne undersøkelsen velger jeg å forstå naturfaglig allmenndanning ut fra tre dimensjoner knyttet til Scientific Literacy- begrepet: naturvitenskapen som produkt prosess og som sosial institusjon (Driver et al. 1996, Sjøberg 2004). Klasseromssituasjonen blir beskrevet og analysert via begrepene representasjon, presentasjon og diskurs (Schmidt et al. 1996). Jeg formulerte en overordnet problemstilling: Hvordan kommer naturfaglig allmenndanning til uttrykk i klasserommet? Dette belyses ut fra følgende problemstillinger: Hvordan representeres og presenteres naturfaginnholdet i de tilbudte læringsaktivitetene? Hvordan bidrar representasjon og presentasjon til rammene for diskursen i klasserommet? Målet med undersøkelsen har vært å belyse faktorer som samspiller i virkningshistorien i klasserommet og i meningsskapingen i forhold til hensikten med undervisningen. Å beskrive og analysere hvordan naturfaglig allmenndanning framtrer innebærer å se på det språklige uttrykket, også det nonverbale uttrykket og kommunikasjonen og samspill i organisering og samhandling i klasserommet. Jeg håper at denne undersøkelsen kan være et bidrag til kartlegging av potensiale og behov for endring i klasserommet, og til diskusjonen om hva slags endringer som trengs i undervisning og lærerutdanning.

Metode Undersøkelsen har en beskrivende, kvalitativ og hermeneutisk tilnærming og kan plasseres innenfor klasseromsforskning og feltforskning som metode. Feltnotater, kategorier i grovanalysen fra PISA+ og kategorier brukt i klasseromsforskning i naturfag (Mortimer og Scott 2003, Kress et al. 2001, Grønnmo et al. 2004) var utgangspunktet for mine valg av analysekategorier. Feltnotatene ble manuelt fargekodet. Tolkning og konklusjoner bygger både på en sosiokulturell innfallsvinkel til læring og et blikk for klasserommets retorikk. Data og kilder Datamaterialet er fra videoobservasjon i klasserom. Jeg presenterer teori fra naturfagdidaktikk, pedagogikk og litteratur fra retorikk og tekstanalyse. I analysen og drøftingen kombineres analyseverktøy som bygger på Vygotsky og sosiokulturell læringsteori fra det naturfagdidaktiske feltet med et retorisk perspektiv. Funn og resultater sammenlignes blant annet med funn i studien ”Klasserommets praksisformer” (Klette 2003, 2004) og ”The Survey of Mathematics and Science Opportunities” (SMSO) (Jorde 1998). I den avsluttende drøftingen anvender jeg tolkningsperspektiver fra tekstanalyse (Flyum 2004) for å løfte fram det retoriske perspektivet ytterligere. Resultater og konklusjoner Mye av undervisningen i emnet ANT og temaet tobakk er samfunnsfaglig relatert. Den språklige tilnærmingen er overveiende hverdagsspråk framfor naturfaglig språk. I perioder der det naturfaglige innholdet er framtredende preges imidlertid dette klasserommet av faglig støttende veksling mellom hverdagsspråk og naturfaglig språk. Presentasjonen følger i stor grad tematikken og rekkefølgen i læreboka. Den kommunikative tilnærmingen er preget av lærers formidlende perspektiv og fortellende tilnærming til faginnholdet. Læreren tar i bruk flere kanaler som innfallsvinkler til formidling av fagstoffet og som virkemiddel for å overbevise. Det multimodale uttrykket ser vi i form av tale og skriving på tavla og i måten læreren demonstrerer naturfaglige prinsipper og sosiale handlinger ved å dramatisere fortellingene med kroppsspråk og intonasjon. Han bruker også en tredimensjonal modell av lungene og bilder i presentasjonen og kommunikasjonen om det faglige innholdet. Den viktigste forsterkningen er måten han gjennomgående bruker tavla på for å forme idéer, markere idéer og dele idéer med klassen. Rammene for klassesamtalen preges gjennomgående av spørsmål- og svarsekvenser hvor lærer ikke ber elevene utdype hva de legger i svarene. Presentasjonen kan karakteriseres som lærerstyrt og lærersentrert. Lærebokas tolkning av læreplanen er en viktig stemme i diskursen, en stemme som legger vekt på faktaopplysninger og ”riktige forklaringer”. I forhold til dimensjonene i Scientific Literacy-begrepet ivaretas produktdimensjonen best i denne presentasjonen. Det handler om å redegjøre for faktainformasjon, den kanoniserte kunnskapen. Prosessdimensjonen vektlegges i liten grad. En kan si at naturvitenskapen som sosial institusjon vektlegges til en viss grad ved at lærer knytter emnet ANT klart til helse og samfunnsøkonomi. Imidlertid handler det først og fremst om å vise fram for elevene at retorikken i reklamen fra tobakksindustrien bygger på feil informasjon. Det handler slik sett ikke om tydeliggjøring av naturvitenskapens interne og eksterne sosiale dimensjon, men om betydningen av ”riktige forklaringer”. Det er opplagt et holdningsfokus og et oppdragende perspektiv i de overordnede målene i læreplanen knyttet til emnet ANT. Det ligger derfor en spenning i allmenndanningsbegrepet i problemstillingen mellom et holdningsfokus og et kunnskapsfokus. Den forståelsen jeg valgte i analysen av allmendanningsbegrepet har kunnskapsfokus. Tolkningsperspektivene i den avsluttende drøftingen viser hvordan den autoritative kommunikative tilnærmingen hos en faglig dyktig og engasjert lærer kan være bærer av den overbevisende kraften i den naturfaglige tradisjonen. Tolkningsperspektivene viser imidlertid også hvordan en annen argumentasjon har sin plass i denne framstillingen og argumenteringen ved å vise lærers vilje til å påvirke elevene affektivt og sosialt. Sist, men ikke minst tydeliggjør tolkningsperspektivene undervisningens oppdragende og holdningsskapende funksjon. Slik sett blir den naturfaglige kunnskapen verktøy for å oppfylle en oppdragende helseforebyggende holdningsskapende hensikt. Formålet og hensikten med undervisningen framstår kun underforstått i undervisningen og gjøres ikke til gjenstand for prøving og argumentering. Det bør være legitimt å stille spørsmål om hvorfor en skal lære naturfag, og om hvilket innhold som er relevant. En kan stille seg spørsmål om hvorvidt det er mulig å gå ut fra at det eksisterer en felles forståelse mellom lærer og elever om hensikten med undervisningen når formålet ikke uttrykkes eksplisitt. Er det en felles forståelse av om og når diskursen er naturfaglig, eller for eksempel moralsk? En naturfaglig og en moralsk diskurs vil jo bære i seg ulike målestokker eller verdivalg.