Moderne arbeid for moderne kvinner? : vi må få mer tid til å snakke sammen - hva kvinner i hjemmebaserte tjenester vektlegger når det gjelder samarbeid

Abstract

Denne studien handler om hva kvinner i hjemmebaserte tjenester (omsorgssektoren) er opptatt av når de skal utvikle sitt eget arbeidsmiljø. Studien tar spesielt for seg utfordringer knyttet til samarbeid. Hjemmebaserte tjenester er en slags nyskaping i omsorgssektoren – omsorgssektoren i seg selv er relativt ny i arbeidslivet. Mer enn 90 % av de ansatte i sektoren er kvinner. Det er i hovedsak hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, hjemmehjelper og sykepleiere som arbeider i denne sektoren. Selv om hjemmebaserte tjenester er ”ny”, har det vært gjennomført store endringer, ikke minst har brukergruppen endret seg de siste årene. Mange steder erfarer man at de brukerne som tidligere var på sykehjem, nå er hjemmeboende. Kommunal økonomi utfordres i stort monn til å stadig effektivisere denne tjenesteytingen. Jeg har gjort en undersøkelse av referater fra 8 ”dialogkonferanser” i hjemmebaserte tjenester, som er bedt om å rette blikket fremover og prioritere hvilke arbeidsmiljøutfordringer det er viktigst å gjøre noe med raskt for å få det bedre i hverdagen. Av den grunn får jeg innsikt i det kvinnene er opptatt av i det daglige arbeidet. Det er altså praksisfeltet selv som rapporterer, ikke ferdigdesignet problemstilling som undersøkes ut fra enkelte hypoteser. Gjennom bruk av teori, en tematisk presentasjon og analyse med utgangspunkt i empiri, tolker og drøfter jeg kvinnenes praksis, og deres syn på hva som er de viktigste utfordringene. Deretter drøfter jeg hvorvidt deres utfordringer reflekterer moderne arbeidslivsutfordringer. Siden sektoren er så kvinnedominert både på ansatte- og brukersiden har jeg gjennom hele arbeidet hatt en intensjon om å reflektere rundt eventuelle betydninger av kjønn. Dette er kvinner i en brytningstid. Kvinnene i studien representerer både yngre, eldre, langtidsutdannede, kvinner med kortere utdanning og ufaglærte. Felles for dem er at de er profesjonelle kvinner på ulike fagområder i pleie- og omsorgssektoren. De ”tester” sine relasjoner og de forhandler både relasjoner og posisjoner. De ønsker å tilby sine ulike kompetanser til fellesskapet, men de har også krav og forventninger til fellesskapet. Siden de representerer både moderne kvinner og mer tradisjonelle kvinner betyr det kanskje at jeg må forstå dem gjennom både det tilstedeværende blikket, og gjennom teorier utviklet i lys av det tradisjonelle arbeidslivet og det nye arbeidslivet.