| dc.description.abstract | Problemområde
Tema for denne oppgaven er lederes kjennskap til korrupsjon. Vi har ønsket å undersøke hvordan ledelse, selvforståelse og motivasjon henger sammen med kjennskap til korrupsjon. I dette studiet undersøker vi hvorvidt det er korrelasjon mellom variabelen kjennskap til korrupsjon og variablene ledelse, selvforståelse og motivasjon. I tillegg til dette undersøker vi hvorvidt det er sammenheng mellom respondentenes bakgrunnsvariabler og kjennskap til korrupsjon. Funnene blir diskutert fortløpende, før vi avrunder med en diskusjon om makt og posisjoner i feltet. Problemstilling og forskningshypotese lyder som følgende:
I hvilken grad kan kjennskap til korrupsjon ses i sammenheng med ledelse, selvforståelse og motivasjon?
Er det sammenheng mellom kjennskap til korrupsjon og begrepene ledelse, selvforståelse og motivasjon, slik variablene er operasjonalisert?
Metode
Problemstillingen diskuteres først ut fra det teoretiske grunnlaget i studiet. Vi drøfter underveis sentrale dimensjoner rundt kjennskap til korrupsjon. Våre data er hentet fra seks ulike bransjer: olje, bank og forsikring, verft og mekanisk, offentlig sektor, bygg og anlegg, samt fisk og fiskeindustri. Videre benytter vi oss av ulike former for statistisk analyse for å belyse våre data. Målet er å se på sammenhengen mellom korrupsjon, ledelse, selvforståelse og motivasjon. De mest sentrale kvantitative analysene vi har benyttet oss av er Pearsons r og t-test av avhengige utvalg, samt ulike firefeltstabeller.
Kilder
Teorigrunnlaget for korrupsjon er hentet fra noe ulike kilder grunnet at feltet er stort og uoversiktlig. Vi benytter oss blant annet av Fleischer (2006), Elster (1989), Tanzi (1998) og Søreide (2006a, 2006b, 2006c). Teoriene om ledelse er hentet fra Argyris og Schön (1996), Sørhaug (1996), Selznick (1957) og Skjervheim (1976). Når vi skal drøfte motivasjonens betydning for kjennskap til korrupsjon benytter vi oss i stor grad av motivasjonsteoriene til Deci og Ryan (1985). Nygård (1993) er vår hovedkilde når vi skal belyse selvforståelsesbegrepet. Sammen skaper de ulike teoriene et teoretisk fundament for å analysere kjennskap til korrupsjon i egen organisasjon og i bransjen. Det empiriske grunnlaget er hentet fra en større kvantitativ undersøkelse gjort i samarbeid med LÆRINGSlaben. Undersøkelsen ble utført av oss to masterstudenter og MMI høsten 2006. Materialet i undersøkelsen består av 550 respondenter, som alle var ledere på ulike nivåer i norsk næringsliv. Vi har selv vært med på alle deler av undersøkelsen, inkludert spørsmålsutvikling, selve undersøkelsen og analysen i etterkant. Når det gjelder det avsluttende maktbegrepet, støtter vi oss i hovedsak til Bourdieu (1972, 1996, 1997) sin forståelse av makt, i tillegg til Engelstads (1999) perspektiver på Bourdieus begreper omkring makt.
Resultater
Temaet for oppgaven er leders kjennskap til korrupsjon i norsk næringsliv. Formålet har vært å undersøke hvorvidt det eksisterer en sammenheng mellom ledelse, selvforståelse, motivasjon og kjennskap til korrupsjon. Dette er både et teoretisk og et empirisk studie. Problemstillingen vår lyder som følgende: I hvilken grad kan kjennskap til korrupsjon ses i sammenheng med ledelse, selvforståelse og motivasjon? Vi startet med å redegjøre for våre fire teoribegrep korrupsjon, ledelse, selvforståelse og indre - og ytre motivasjon. Vi hadde en eksplorerende tilnærming til korrupsjonsbegrepet. Med utgangspunkt i NORADs definisjon definerer vi korrupsjon som ”Enhver transaksjon, eller fravær av transaksjon, mellom offentlige og private aktører der goder ulovlig omgjøres til private fordeler”. Vi argumenterer for at unnlatelse skal bli en del av korrupsjonsbegrepet, i tillegg til bestikkelser, underslag, økonomisk kriminalitet, utpressing, favorisering og nepotisme. Å la være, overse eller unnlate – altså et fravær av transaksjon, kan også være en form for korrupsjon. Vi har benyttet oss av Argyris og Schöns (1996) begrepssett for å sette ord på hvordan ledere som benytter seg av organisasjonslæring kan ha større muligheter til å få kjennskap til korrupsjon i sin organisasjon. Er det slik at en korrupt leder i mindre grad vil være villig til å tillate organisatoriske undersøkelse i sin organisasjon? Korrupsjon er et taust fenomen og kan ha grobunn der det ikke er åpne og gode kommunikasjonskanaler. Vi stilte spørsmål ved om ledere som benytter seg av både enkelkrets, dobbelkrets og deutrolæring har større mulighet til å få kjennskap til korrupsjon. Når det gjelder selvforståelse spurte vi oss om mennesker med manglende kontroll kan føre til lavere bevissthet om korrupsjon som handling. På den andre siden, kan det være slik at opplevd kontroll kan medføre opprettholdelse og medvirkning til korrupsjon? Selvforståelse har mye til felles med motivasjonsteori – hva er det som driver et menneske til å gjøre visse handlinger eller til å gå i visse retninger? Mens selvforståelse omhandler hvordan vi konstruerer vår virkelighet, omhandler motivasjon hva som driver våre handlinger. Motivasjonsteoriene vi fremhever vektlegger ikke hvorvidt en motivasjon er etisk forsvarlig eller ei. Vi stilte oss spørrende til om indre motiverte, i forhold til ytre motiverte, har større eller mindre grad av kjennskap til korrupsjon.
Vi har i dette studiet valgt å benytte oss av Cronbachs alpha for å vurdere reliabiliteten ved teoribegrepene våre. Videre benytter vi oss av faktoranalyse for å faktorisere spørsmålene for så å sammenstille de til faktorer. Gjennom Pearsons r og signifikanstesting ønsket vi å avdekke hvorvidt det eksisterte en sammenheng mellom ledelse, selvforståelse, motivasjon og kjennskap til korrupsjon, samt hvor sterk den eventuelle sammenhengen var. Korrelasjonsanalysen ved hjelp av Pearsons r viste verdier som varierte fra r=–0,013 til r=0,276, noe som viser en liten eller nesten ingen verdi (Hinkle m. fl. 2003:109). I signifikanstestingen fokuserte vi på hvorvidt det var noen sammenheng mellom kjennskap til korrupsjon og bakgrunnsvariablene bransje, stilling, kjønn og utdanning. Vi kunne med bakgrunn i signifikanstestingen konkluder med at det var sammenheng mellom bakgrunnsvariablene i undersøkelsen og kjennskap til korrupsjon. På bakgrunn av at dette funnet valgte vi å tilføre vår analyse begreper om makt. Vi ser i denne oppgaven på bakgrunnsvariablene som mulige indikatorer på makt. Ved hjelp av sosiologen Pierre Bourdieus teori plasserte vi kjennskap til korrupsjon i et maktperspektiv. Vi konstruerte firefeltstabellene ved å vi dele faktoren ”kjennskap til korrupsjon” i to, basert på resultatene i undersøkelsen. Faktoren ble delt ut ifra i hvilken grad respondentene kjente til korrupsjon. Vi utførte samme operasjon på de teoretisk operasjonaliserte begrepene ”ledelse, selvforståelse, ytre – og indre motivasjon” (forkortet LSM). Firefeltstabellene viste hvordan respondentene prosentvis fordelte seg på den vertikale aksen kjennetegnet av høy eller liten grad av LSM. Den horisontale aksen viste oss hvordan respondentene fordelte seg i forhold til høy eller liten grad av kjennskap til korrupsjon. Med bakgrunn i bakgrunnsvariablene kjønn, utdanning, stilling og bransje, undersøkte vi her hvordan respondentene fordelte seg i de ulike firefeltstabellene. Vi avsluttet med å belyse to av spørsmålene i undersøkelsen som er knyttet til temaet ”grunner til å ikke si ifra om hva som oppleves som galt” og hvordan svarene prosentvis fordeler seg i firefeltstabeller. Gjennom analyse av firefeltstabellene registrerte vi at respondentene fordelte seg ulikt i forhold til grad av kjennskap til korrupsjon og grad av LSM, avhengig av hvilken bakgrunnsvariabel vi testet det opp mot. Dette er noe vi anser som et viktig funn i dette studiet. Selv om vi i dette studiet ikke har testet hvorvidt det er signifikant forskjell mellom de ulike prosentskårene i firefeltstabellene, mener vi at vi har belegg for å si at det er en sammenheng mellom våre teoretiske begreper ledelse, selvforståelse og motivasjon og kjennskap til korrupsjon, når det ses i et maktperspektiv. | nor |