Lært hjelpeløshet : en presentasjon og diskusjon av Martin Seligmans teori sett i forhold til ulike relevante teorier og i forhold til kronisk manglende mestring i skolen

Abstract

PROBLEMOMRÅDE: Tema og problemområde for denne oppgaven er Martin Seligmans teori om lært hjelpeløshet. Seligman mener at vår tids depresjoner, angst og følelse av mislykkethet ikke bare skjer, men stammer fra en følelse som er lært, forsterket og rettferdiggjort av individet selv. Problemstillingen er: Hva er lært hjelpeløshet og i hvilken grad kan teorien om lært hjelpeløshet anvendes som forklaringsmodell i forhold til kronisk manglende mestring i skolen? I den sammenheng har det vært viktig å få fram sider ved teorien ved å se den fra ulike synsvinkler. Det har jeg gjort ved å ta for meg bakgrunnen for teorien, presentert teorien og sett nærmere på de faktorene som førte fram til reformuleringen av teorien om lært hjelpeløshet. Vi har også sett nærmere på noe av kritikken som teorien har blitt møtt med. Jeg har også sett teorien om lært hjelpeløshet i forhold til Rotters ”locus of control”, Weiners attribusjonsteori og Deci og Ryans makroteori om selvbestemmelse. Ved å belyse teorien gjennom presentasjon og diskusjon i tillegg til å se den i forhold til relevante teorier, har jeg ønsket å gi en helhetlig forståelse av fenomenet lært hjelpeløshet. Med det som utgangspunkt ønsket jeg å se teorien om lært hjelpeløshet applisert på et område i det virkelige liv. Valgene falt på skolen da det for det første var et aktuelt område i forhold til pedagogikkstudiet. For det andre gir observasjon av barn som ikke får det til i skolen verdifull informasjon om konsekvensene av manglende kontroll i en naturlig setting. Siste del av oppgaven fokuserte derfor på teorien om lært hjelpeløshet i forhold til kronisk manglende mestring i skolen. Spørsmål som jeg ønsker å besvare underveis er: Hvilke faktorer er med på å skape og å opprettholde lært hjelpeløshet? Hvilke tiltak kan man sette inn for å forebygge og ”avlære” kronisk manglende mestring i skolen? Ut fra problemstillingen er det naturlig å fokusere mer på mestringsaspektet ved teorien om lært hjelpeløshet enn på teorien som en modell for å forklare depresjon. METODE OG KILDEBRUK: Jeg har valgt å bruke en teoretisk innfallsvinkel til temaet lært hjelpeløshet. Med utgangspunkt i relevante bøker og fagartikler vil jeg fremstille og drøfte temaet på ulike vis. Jeg har for det meste brukt litteratur hentet fra utenlandske teoretikere, men også noe relevant norsk litteratur. Spesiell fokus har naturlig nok vært på artikler og bøker som Martin Seligman har skrevet og bidratt i. Når det gjelder validiteten til kildematerialet har jeg vært nøye med å se på både materialets relevans for oppgaven og på kvaliteten av materialet i seg selv. Jeg har forsøkt å i størst mulig grad å bruke primærkilder, men har av praktiske grunner av og til måtte ty til sekundærkilder uten at det skal ha forringet innholdet. KONKLUSJONER: Et av spørsmålene jeg har forsøkt å svare på i oppgaven er: hvilke faktorer som er med på å skape og å opprettholde lært hjelpeløshet? Seligman legger vekt på at forventninger om manglende kontingens var tilstrekkelige for å utvikle lært hjelpeløshet. Samtidig har attribusjoner stor betydning for forventing om kontingens. Basis for hjelpeløshet er i følge Seligman indre attribusjon. Mennesker med en forklaringsstil bygget på internale, globale og stabile attribusjoner er i større grad enn andre disponert til å føle seg deprimert, ha lav selvfølelse, kjenne seg stresset og ha opplevelse av manglende kontroll. En del av problemstillingen gikk på i hvilken grad teorien om lært hjelpeløshet kunne anvendes som forklaringsmodell i forhold til kronisk manglende mestring i skolen. Det har jeg forsøkt å belyse ved å se nærmere på Seligmans synspunkt om forholdet mellom lært hjelpeløshet og skoleprestasjoner. Jeg har her trukket inn relevante synspunkt fra Rotter, Weiner og Deci og Ryan i tillegg til noen synspunkt hentet fra kritikken av teorien om lært hjelpeløshet. Jeg kom fram til at det var mye å hente fra teorien om lært hjelpeløshet når det gjaldt å forstå kronisk manglende mestring i skolen. Samtidig var det klart at den ikke belyste alle aspekt ved fenomenet. En multiteoretisk tilnærming med teorien om lært hjelpeløshet i bunnen ble dermed foreslått som en fruktbar tilnærming. Et annet av spørsmålene jeg ønsket å svare på underveis var hvilke tiltak man kunne sette inn for å forebygge og ”avlære” kronisk manglende mestring i skolen. Både Seligman selv og de andre tilnærmingene som var skissert i oppgaven hadde konstruktive tiltak. Konklusjonen her var da også å ta i betraktning tiltak bygget på Seligmans synspunkt i tillegg til tiltak fra andre relevante tilnærminger for at eleven skal få en best mulig opplevelse av mestring og kontroll over læringsprosessen. En del av problemstillingen i oppgaven var: Hva er lært hjelpeløshet? Ved å belyse teorien gjennom presentasjon og diskusjon av Martin Seligmans teori, se den i forhold til ulike relevante teorier og i forhold til kronisk manglende mestring i skolen mener jeg å ha fått fram hva lært hjelpeløshet er.