| dc.description.abstract | 1. Problemområde:
Tema i denne oppgaven er kommunikasjon mellom mennesker. Kommunikasjonsbegrepet er mangefasettert i videste forstand, og oppgaven viser noe av det. Intensjonen er likevel å søke svar på et spørsmål om hvordan begrepet kan betraktes i en noe smalere betydning, på området mellommenneskelig kommunikasjon. Utgangspunktet for denne søken er en relasjonell teori slik den først og fremst tilkjennegis i et klassisk arbeid.
Det klassiske arbeidet er plassert i oppgavens problemstilling; ”En diskusjon av begrepet kommunikasjon i lys av en interaksjonstilnærming og dens kontekst – Watzlawick, Bavelas og Jacksons (1967) klassiske kommunikasjonsteori”.
Watzlawick, Bavelas & Jackson skrev i 1967 ”Pragmatics of Human Communication”. Foruten at dette arbeidet bygger på mye av tankene til Gregory Bateson, har teorien kunnskapsteoretisk forankring i informasjonsteori, kybernetikk og generell systemteori. Klassikeren representerte da den ble publisert et vesentlig skifte i tilnærming til kommunikasjonsforskning, en forskning som frem til da hadde vært enerådende opptatt av massekommunikasjon. I ettertid er det fra en rekke hold påstått at få om noen teori har hatt større betydning for utviklingen og tenkningen på nettopp på området mellommenneskelig kommunikasjon.
Den relasjonelle kommunikasjonsteori beskriver et generelt sett å tilnærme seg kommunikasjon på så og si uavhengig av kommunikasjonens innhold eller område – i mellommenneskelig sammenheng. Gjennom fem aksiomer eller grunnsetninger om kommunikasjon tilkjennegis noen karaktertrekk av betydning. Kort oppsummert kan aksiomene uttrykkes ved påstandene om at; i) det er ikke mulig å ikke kommunisere, ii) alle kommunikasjonsbudskap består av et innholds- og et relasjonselement, iii) kommunikasjonssekvenser organiseres gjennom punktuering, iv) kommunikasjon er enten analog eller digital, og v) enhver interaksjon er enten symmetrisk eller komplementær.
2. Struktur:
Som en innledning og ramme rundt diskusjonen av problemstillingen, plasseres den relasjonelle kommunikasjonsteori innenfor den historiske utviklingen av kommunikasjonsfeltet. Det foretas så en analyse av ulike definisjoner av begrepet kommunikasjon, som i tillegg til å illustrere hva som kan betraktes som kommunikasjon, også viser deler av den spredning begrepet har i fagfeltet. Et begrepsapparat og en grunnforståelse av kommunikasjonsprosessen presenteres deretter i den matematiske kommunikasjonsteori. Den relasjonelle kommunikasjonsteori presenteres avslutningsvis, før den diskuteres og kritiseres inngående i tre omfattende kapitler.
3. Metode:
Oppgaven er en teoretisk studie basert på litteratur. Teori er i utgangspunktet begrenset til den teori som i fagterminologien benevnes som kommunikasjon, eller til den teori som regnes som en del av kommunikasjonsstudier. Å velge noe innebærer å velge bort noe annet. I denne sammenheng betyr det nødvendigvis at teori som kunne hatt relevans for oppgaven ikke er med.
Teori sees opp i mot teori i henhold til en hermeneutisk arbeidsmetode. En fremgangsmåte for å frembringe kunnskap eller etterprøve påstander som fremsettes med krav om å være sanne, gyldige eller holdbare.
4. Sammenfatning:
Den relasjonelle kommunikasjonsteori fremstår intuitivt enkel. En betraktning av generelle karaktertrekk ved kommunikasjon presentert gjennom fem aksiomer forsterker dette inntrykket. Oppgaven viser imidlertid at så ikke nødvendigvis er tilfellet. Verken operasjonaliseringer, redegjørelser eller argumentasjon i Watzlawick, Bavelas & Jacksons teori, er nødvendigvis ved nærmere undersøkelse like entydige, klare og overbevisende som de intuitivt fremstår.
Innvendinger og kritikk til tross. Relasjonstilnærmingen er en absolutt interessant og aktuell tilnærming til kommunikasjon, selv 40 år etter den ble presentert i ”Pragmatics of Human Communication”. I et samfunn der kommunikasjon som begrep må sies å være gitt et utvidet og dels nytt betydningsinnhold, kanskje først og fremst som en del av den teknologiske utviklingen, bringer den klassiske teorien innsikt og forståelse som påstås å ha relevans også i dag. Uten at dette har vært tema i oppgaven, er det rimelig god grunn til å anta at det av teorien også kan utledes innsikt som er av betydning i møte med de mer moderne former for kommunikasjonsmedia. Generelle prinsipper for menneskelig kommunikasjon bør komme til anvendelse også der. | nor |