| dc.description.abstract | Området for undersøkelsen er Ullern videregående skoles endringsarbeid og de IKT-baserte vurderingsverktøyene som anvendes i arbeidet. Mer avgrenset dreier det seg om to grupper innenfor skolen, ledelsen og et faglag. Problemstillingen er fokusert på hvordan IKT-baserte vurderingsverktøy virker inn på endringen av skolen. Målet mitt er å belyse og vurdere endringsarbeidet på skolen, i håp om at dette kan være til nytte for skolens videre arbeid.
Hovedproblemstillingen er:
• Hvilken rolle har IKT-baserte vurderingsverktøy for endringen av organisasjonen Ullern videregående skole?
Underproblemstillinger, som utdyper hovedproblemstillingen og presenterer fokusområdene i min oppgave, er
• Anvendes og forstås vurderingsverktøyene og vurderingsresultatene på samme måte, av faglag og ledelse?
• Hvilke endringer kan tilskrives bruken av IKT-baserte vurderingsverktøy?
• Motiveres faglag og ledelse av samme objekt, i deres vurderingsaktiviteter?
TEORI OG METODE:
Teoriene jeg bruker er valgt på grunn av deres anvendbarhet i forhold til å belyse kollektiv aktivitet innenfor en organisasjon som Ullern. Kulturhistorisk aktivitetsteori, ved Engeström, plasserer selve den kollektive aktiviteten, og dens bestanddeler og interaksjon med andre aktiviteter, i sentrum. Teorien gir også mulighet til å se og forstå
endring på Ullern vgs. Dahler-Larsens vurderingskategorier bidrar til å forstå vurdering, og gir mulighet til å analysere vurdering som objekt og redskap innenfor aktivitetene jeg fokuserer på. Fordi lærende organisasjoner og organisasjonslæring er sentrale begreper
og referanserammer, først og fremst for ledelsen på skolen, presenterer jeg teorier om disse. Sistnevnte presentasjon gjøres under Empirikapitlet, da disse teoriene utgjør en del av skolens kontekst, mer enn de er sentrale som mine analytiske verktøy.
Jeg har anvendt kvalitativ forskningsmetode, basert på etnografiske tilnærminger. Metodene mine har vært fokusert på å avdekke informasjon om tre aktivitetssystemer på skolen, deres interne relasjoner og relasjonene dem i mellom. Jeg har også søkt å avdekke
informasjon om konteksten skolen og aktivitetene virker innenfor. Intervju og observasjon er de etnografiske metodene mine, i tillegg til å dokumentanalyse, hvor resultater fra vurderinger gjort ved skolen, står i sentrum. Ved å bruke Engeströms kulturhistoriske aktivitetsteori, har jeg avdekket tre aktivitetssystemer relevante for min problemstilling. To av dem har vurdering som objekt, mens den tredje har endring som objekt. Jeg anvender Leontjevs skille mellom
objekt og motiv for å vise to enkeltaktiviteters ulike motivasjon. Aktivitetenes verktøy og objekter står sentralt i min analyse, fordi de anvendes og bestemmes ulikt av faglag og ledelse. Jeg har ved triangulering sammenstilt empirien fra vurderingsdokumenter, observasjon og intervju, slik at disse sammen danner et reliabelt bilde av aktivitetene jeg fokuserer på.
DATA OG KILDER:
Jeg har fått tilgang til vurderingsresultater fra flere vurderinger gjort på Ullern vgs. Disse
representerer et utvalg av de foresattes, elevenes og lærernes stemmer, hvor de vurderer ulike deler av Ullern vgs sin virksomhet. Jeg har data fra i alt fire vurderinger gjort ved skolen, og de favner om områdene IKT, trivsel, skolebygninger, motivasjon, tilpasning av opplæringen, rutiner for vurdering og oppfølging, vold, arbeidsmiljø, medvirkningsmuligheter, ressurser, verdier og kvalitetsutvikling. De andre dataene er framkommet gjennom observasjon og etnografiske intervju av ledelse og faglag, hvor jeg
i observasjonskontekstene har vært deltakende observatør, og under intervjuene lagt opp til samtaler heller enn spørsmål og svar. Både faglag og ledelse har vært samarbeidsvillige og enkle å gjøre avtaler med og samtale med. Notater fra observasjon og intervju er redigert i en fortellende form, for å lette lesingen av empirien. I tillegg har
jeg hentet informasjon om skolen og dens kontekst, fra skolens egne nettsider og Internet for øvrig. Denne informasjonen fungerer som kontekstavklarende for faglagets og ledelsens aktiviteter.
RESULTATER:
Empiri framkommet ved observasjon og intervju forteller at faglaget og ledelsen hadde egne og felles arenaer som ble anvendt til å drøfte og lufte elementer ved endrings- og vurderingsaktivitetene. Personalmøter, seminarer, møter for avkoding av ord og begreper i ulike vurderingsverktøy, var blant disse arenaene. Ledelsen framsto som bevisste sitt vurderings- og endringsarbeid, men samtidig usamstemte i vurderingen av Ullern vgs som en lærende organisasjon. Det forelå en diskrepans mellom måten resultatene ble presentert på og hva personale oppfattet av resultatenes innhold. Ledelsens vurderings- og endringsaktiviteter var styrende innenfor skolen. Dens objekter virket inn på faglaget, ved at faglaget måtte forholde seg til nye tilleggsobjekter til undervisningsobjektet, innenfor samme tidsramme som tidligere. Faglagets vurderingsaktivitet var motivert av ønsket om bedre undervisning, mens ledelsens vurderingsaktivitet var motivert av ønsket om gjøre Ullern vgs til en lærende organisasjon og av behovet for å markedsføre skolen innad og utad. Den ulike anvendelsen av verktøyene, som igjen berodde på ulik aktivitetsmotivasjon, førte til spenninger. En slik spenning var synlig ved faglagets opplevelse av den pålagte vurderingsaktiviteten som stressende, fordi vurderingsobjektet som kom inn fra ledelsen
presset faglagets undervisningsobjekt på tid. Ledelsens endringsaktivitet hadde ulike anvendelser av vurderingene, tilsynelatende motivert av behov for markedsføring av skolen. Disse anvendelsene kategoriserer jeg som blant annet strategiske og taktiske, og denne typen anvendelser harmonerer ikke med utvikling av felles objekter, men er mer egnet til å skape flere spenninger.
Resultatene fra vurderinger gjort av og ved skolen forteller at av dem som ble spurt, var elevene mindre fornøyde med skolen i 2004 enn i 2003 og likeledes mindre fornøyde med skolen i 2005 enn i 2004. Resultatene er ikke entydige, men peker i retning av mindre fornøyd. For lærerne viser resultatene en annen tendens. I følge vurderinger gjort ved Kvalitetsbarometret i 2003 og 2004, var lærerne som hadde besvart undersøkelsen mer fornøyde. Resultatene forteller også at elever og lærere (de som ble spurt) ikke var samstemte i bedømmelsen av hvordan midtveisvurderingene foregikk. Elevene var mer kritiske enn lærerne, til gjennomføringen av midtveisvurderingene. Det hadde også foregått en endring i elevsøkere, fra elever med lav poengsum etter ungdomstrinnet, til elever med høyere. Flere elever enn tidligere gjennomførte også med fullstendig vitnemål. Den vesentligste endringen som kan lenkes til bruken av IKT-baserte vurderingsverktøy,er økningen i informasjonsmengde rundt skolens status. Denne endringen kan forstås som selvforsterkende – forutsatt lærings- og utviklingsrettet anvendelse av resultatene – ved at
mengden informasjon som genereres øker, all den tid fokuset er på systematisk vurdering med henblikk på akkumulering av informasjon til bruk i videre endrings- og vurderingsarbeid. Jeg konkluderer med at de to vurderingsaktivitetene ikke hadde felles objekt skoleåret
2004-2005, grunnet uløste spenninger forårsaket av ledelsens ulike anvendelsesformer av de IKT-baserte verktøyene og resultatene fra disse, og av at faglag og ledelse hadde ulike motiver til grunn for sine vurderingsaktiviteter. Slik ble ikke verktøyenes potensial utnyttet fullstendig, og det eksisterte ingen ekspansiv transformasjon med utgangspunkt i vurderingsaktiviteten, fordi spenningene ikke i tilstrekkelig grad ble løst. Fordi
endringsaktiviteten baserte seg på kunnskap frembrakt av vurderingsaktivitetene, og således også mangelfull kunnskap og ikke lærings- og utviklingsrettet anvendelse av vurderingene, konkluderer jeg med at endringsaktiviteten ikke hadde optimale vilkår skoleåret 2004-2005. De IKT-baserte vurderingsverktøyenes rolle for endringen av
Ullern vgs skoleåret 2004-2005 var først og fremst å akkumulere informasjon om skolen og gjøre denne tilgjengelig for personale, elever, foresatte, skoleeier og eksterne interessenter. De fungerte som fundament for arbeidet med vurderinger og endring, og var på den måten sentrale for skolens utvikling.
RESERVASJONER OG BEGRENSNINGER:
Mitt fokus på kun to grupper innenfor skolen, begrenser mulighetene for å generalisere resultatene i min oppgave. Likeledes har jeg ikke observert ledelsens framlegging av vurderingsresultater mer enn ved ett tilfelle, og kan derfor ikke uttale meg om ledelsens resultatanvendelse som helhet. | nor |