Abstract
Denne oppgaven søker å kaste lys over hvordan faglig ansatte i barnehager som benytter Howard Gardners flerintelligensteori som et verktøy i utformingen av sin pedagogiske virksomhet, oppfatter forhold tilknyttet medvirkning i barnehagen.
Barns medvirkning i barnehagesammenheng er relativt nytt, men det får stort fokus i barnehagenes nye retningslinjer tilknyttet barnehager virksomhet, gjennom Barnehageloven og i Rammeplan for barnehagers innhold og oppgaver.
Jeg ønsker i denne oppgaven å fokusere på de faglige ansattes oppfatninger tilknyttet egen rolle og i forhold til barns uttrykk tilknyttet medvirkning i barnehagen. I denne forbindelse har jeg gjennomført et intervjustudie i to barnehager, en i Sandnes kommune og en i Klepp kommune som utgangspunkt for forskningsoppgavens empiriske grunnlag.
En av utfordringene barnehagene står ovenfor er at de må selv skape seg en forståelse for hva medvirkning i egen barnehage skal være, og hvordan de ønsket at dette skal komme til uttrykk både i barnehagens formelle og uformelle kontekster. Hva mener de ansatte er viktig i en slik sammenheng, og hvilke konsekvenser får dette i forhold til barnas reelle muligheter for aktiv deltakelse i egen barnehagehverdag?
Gjennom relevant faglitteratur og analyse av empiriske data, har jeg til hensikt å vise hvordan de voksnes subjektive oppfattninger innvirker på måten de forholder seg til ulike sider ved barns medvirkning på.
Analysen viser at de faglige ansattes oppfatninger av medvirkning i barnehagen settes i sammenheng med barnehagens forutsetninger, de voksnes syn på hvordan barn kan medvirke, de voksnes syn på egen rolle, barns uttrykk tilknyttet medvirkning og barns egne forutsetninger for å kunne medvirke. Det er viktig å ha med seg perspektivet om at dette er de faglige ansattes subjektive forståelse av fenomenet medvirkning. Hvordan dette får praktiske konsekvenser eller følger i barnas virkelighet vil ikke blir berørt i denne oppgaven.