Vokabularets betydning for andrespråklig utvikling : hvordan kan pedagoger, med utgangspunkt i vokabularets betydning for leseforståelse, utvikle funksjonelle leseferdigheter hos elevene, med særlig fokus på tospråklige elever?

Abstract

Problemstilling

Dagens samfunn karakteriseres gjerne som et kunnskapssamfunn. Kunnskapsutvikling foregår i stor grad via skriftlige tekster, noe som gjør at lesing blir et kritisk redskap i skolen. Skolen har i tråd med dette en svært viktig oppgave i forhold til det å sikre at alle elever utvikler tilfredsstillende lese- og skriveferdigheter. En relativt stor andel tospråklige elever ser ikke ut til å utvikle funksjonelle leseferdigheter i løpet av grunnskolen (Hvistendahl & Roe, 2004a). Oppgaven ser på hvordan utvikling av funksjonelle leseferdigheter foregår blant både en- og tospråklige elever. Med utgangspunkt i tekstene som elevene skal benytte som grunnlag for kunnskapstilegnelse, ser oppgaven på hva som kreves, med særlig hensyn til vokabularkunnskaper, og hvordan slike kunnskaper ser ut til å utvikles.

Ved hjelp av relevant forskning forsøker oppgaven å forklare prestasjonsgapet mellom en- og tospråklige elever, som grunnlag for bedre tilrettelegging for utvikling av funksjonelle leseferdigheter blant tospråklige elever.

Hvordan kan pedagoger, med utgangspunkt i vokabularets betydning for leseforståelse, utvikle funksjonelle leseferdigheter hos elevene, med særlig fokus på tospråklige elever?

Metode Denne oppgaven er en litteraturstudie, og tar med utgangspunkt i oppgavens fokus og problemstilling for seg relevant litteratur og undersøkelser som er gjennomført internasjonalt og i Norge. Forskningen som oppgaven baserer seg på har ulike teoretiske rammer, knyttet til at leseutvikling med fokus på andrespråkslæring må ses innenfor en multidimensjonal, dynamisk ramme (August & Shanahan, 2006).

Kilder

Oppgaven baserer seg i hovedsak på primærkilder i form av ulike forskningsrapporter, artikler, bøker og styringsdokumenter. Det er også brukt sekundærlitteratur i mindre grad. Litteraturen er i all hovedsak hentet fra undersøkelser i vestlige land, med de begrensningene det kan medføre.

Hovedkonklusjoner

Det ser ut til å være det samme som utvikler lesing blant en- og tospråklige elever, både når det gjelder lesing på ordnivå og tekstnivå. Tospråklige elever ser ut til å mestre avkoding like godt som enspråklige, men mange får problemer når det gjelder tekstnivå. Dette ser til å kunne knyttes til vokabularkunnskaper. Et viktig grunnlag for utvikling av leseforståelse ser ut til å ligge i tidlig vokabularutvikling, ut fra at det er stor sammenheng mellom tidlige vokabularkunnskaper og leseforståelse mange år senere. Til tross for vokabularets kritiske betydning ser det ikke ut til at leseopplæringen tar tilstrekkelig hensyn til dette. Det ser ut til å føre til at elever som er eksponert for et variert og utvidet språk før de begynner på skolen har større sannsynlighet for å utvikle god leseforståelse og funksjonelle leseferdigheter, enn de som ikke har slike språklige erfaringer. Slike ulikheter knyttes gjerne til sosioøkonomisk bakgrunn. Litteraturen peker på viktige forhold som kan styrke tospråklige elevers leseforståelse også etter at de begynner på skolen. Det er viktig å ha et eksplisitt fokus på vokabularutvikling fra skolestart. Elevene må eksponeres for det språket og vokabularets som benyttes i skolen og tekstene, som i stor grad er akademisk og dekontekstuelt. Samtidig må elevenes gis tilstrekkelig støtte for å forstå ukjente ord, og lære strategier for å kunne gjøre slutninger om ukjente ord på egenhånd, etter hvert som de møter på nye ord i tekster.