Ordet fanger : en analyse av evalueringsteori og evaluering som selvreferensielt system

Abstract

Oppgaven tar utgangspunkt i evalueringsteoriens anvendelsesproblem, og drøfter om en framstilling av evalueringer som selvreferensielle systemer kan bidra til å forklare anvendelsesproblematikken på evalueringsfeltet. Oppgavens analyse avdekker to ulike forståelser av evaluering. Den første tilkjennegir en tiltro til evaluering som en rasjonell, lineær prosess som kan tas i bruk som redskap i vurdering og planlegging. I kontrast til denne beskrivers evaluering som et kulturelt ritual der verdier som ansvar og kontroll framvises.

Med systemteori som grunnlag for å forklare evaluering og evalueringsprosesser, framstår en alternativ forståelse av evaluering. Om evalueringer forstås som selvreferensielle systemer, vil systemets grensedraging bestemme så vel dets forståelse av så vel seg selv som sin omverden. Slik vil endringer og stabilitet kun forstås og forklares ut fra systemets eget perspektiv og dets virkelighetsoppfatning. Ved å anse evalueringer som systemer, må de deltakende aktører dermed forstås som autonome.

Oppgaven sammenholder evalueringsteori og systemteori og viser at teoriene forklarer anvendelsesproblemet på ulike måter. Analysen viser at det rasjonelle og det politiske perspektivet medfører en rasjonalitetsforventning der anvendelsesproblemet forstås som avvik. Både det kulturelle perspektivet og systemteorien representerer et brudd med et slikt lineært syn. Det kulturelle perspektivet legitimerer evaluering til tross for anvendelsesproblemet gjennom sin vekting av refleksjon og meningsskaping. Ved å anse evalueringer som selvreferensielle systemer blir imidlertid systeminterne prosesser løftet fram. Systemets selvreferanse og fremmedreferanse, som representerer systemets identitet, utgjør grunnlaget for systemets tolkning av krav og forventninger fra dets omverden. Systemets betraktningsinteresse og tilslutningsmuligheter kan således medføre uventede vendinger i evalueringsprosesser. Dermed vil kausalitet og linearitet i evalueringsprosesser måtte oppgis, og anvendelsesproblematikken må heller ansees som en egenskap ved evalueringer.