| dc.description.abstract | PROBLEMOMRÅDE.
Tema for hovedoppgaven er skole-hjemsamarbeid i dagens samfunn. De teoretiske utredningene i oppgavens er gjort på bakgrunn av et ønske om finne ut mer om hvordan samarbeidet mellom skolen og hjemmet fungerer i dag, hvordan det kan fungere best mulig og hva dette samarbeidet betyr for den enkelte elevs læring og utvikling. Oppgavens fokus er at den relasjonen som oppstår mellom hjem og skole, har betydning for kvaliteten på samarbeidet, og at forholdet mellom læreren og barnets familie betyr noe for elevens funksjonsnivå.
Problemstillingen jeg startet med var tydelig og åpen, da jeg ønsket å sette meg inn i litteratur om emnet, før jeg bestemte meg for hvordan jeg skulle snevre inn temaet og gi oppgaven retning. Hovedproblemstillingen ble formulert slik:
- Samarbeid mellom skole og hjem i et postmoderne samfunn.
Problemområdet jeg valgte å se nærmere på, meldte seg tydelig for meg etter å ha jobbet meg gjennom en del av litteraturen. Jeg fant det interessant å se mer på hva kvaliteten av skole-hjemsamarbeidet betyr for eleven og dersom det betyr noe, hvordan et godt samarbeid kan oppnås. Resultatet ble følgende to underproblemstillinger:
- 1. Hva betyr kvaliteten av samarbeidet mellom skole og hjem for elevens læring og utvikling?
- 2. Hvordan skal vi få til det optimale skole-hjemsamarbeidet?
Arbeidet med hovedproblemstillingen retter seg mot kartleggingsundersøkelser og referanser til egen erfaring. Den første av underproblemstillingene viser til hva resultatene av forskning på området sier om samarbeidskvalitetens betydning, og den andre underproblemstillingen har til hensikt å se på mulige og kanskje nødvendige forandringer både i lærerutdanninga og innenfor de rammene den enkelte lærer og skole opererer.
METODE.
Den metodiske tilnærmingen er rent teoretisk. Internasjonal forskning og norske kartleggingsundersøkelser er derfor fundamentet for mine analyser og teoretiske tolkninger. Tolkninger støtter seg til pedagogisk, sosiologisk og psykologisk teori.
KILDER.
Det empiriske grunnlaget for samarbeidet slik det oppleves i dag, er hentet fra kartleggingsundersøkelser utført i første rekke av Thomas Nordahl og Hilde Liden. Empirisk forskning på samarbeidets betydning har jeg funnet hos flere forskere, men jeg har konsentrert meg mye om Don Davies artikkel, hvor han referer til sin 25- årige erfaring fra samarbeid med elevenes hjem. Fra psykologi og sosiologi har jeg benyttet teoretiske utgreiinger av i stor grad Bateson, Bronfenbrenner og Løvlie-Schibbye, da jeg ønsket å se på mulighetene for optimalt samarbeid mellom skole og hjem.
HOVEDKONKLUSJONER.
Hovedoppgavens analyser fremtrer ved at de funnene jeg har gjort er nærmest entydige, i forhold til at et kvalitativt godt samarbeid mellom skole og hjem er av stor betydning, for mange elevers læring og utvikling. Den kvaliteten jeg ønsker å oppnå i forståelsen av skole- hjemsamarbeidet, er dessuten ofte avhengig av den enkelte lærers relasjonskompetanse. De funn jeg har gjort i litteraturen viser tydelig at gode relasjoner og hyppigere møter enn mange foreldre har med skolen i dag, er nødvendig for å ivareta det forpliktende samarbeidet. Det understrekes dessuten at alle hjem skal delta dersom kvaliteten på samarbeidet skal tjene elevene best mulig. Skolen i kraft av den enkelte pedagog, må kjenne til ulike familiers situasjon og behov, for å kunne få til et konstruktivt samarbeid. Kommunikasjonskompetanse og, innenfor den, evnen til å anerkjenne er relasjonsbyggende ferdigheter læreren bør inneha, for å kunne oppnå best mulig samarbeid med alle elevers foreldre. | nor |