| dc.description.abstract | 1. Problemområde
Oppgaven bygger det empiriske materialet på en gruppe studenter med Internett som en integrert del i studiet. Mitt fokus er på bruk av Internett til faglig informasjonssøk og faglig kommunikasjon. For å se på bruk av Internett i en studiesammenheng relaterer jeg det til selvregulert læring, metakognitive strategier og self-efficacy oppfatninger. Med dette utgangspunktet har jeg skissert tre problemstillinger. Problemstillingene er grunnlaget for den kvantitative analysen. Jeg belyser studenters faglige Internettbruk med utgangspunkt i selvregulert læring og vektlegger det som kan sies å ligge innenfor læringsstrategier og motivasjon i forhold til bruk av Internett i studier.
1. Er det en sammenheng mellom variablene Metakognisjon, IKT-bruk studier, Internettkommunikasjon, Internettsøk, Self-efficacy og Kjønn?
2. I hvilken grad predikerer Kjønn, Self-efficacy, IKT-bruk studier og Metakognisjon Internett søk?
3. I hvilken grad predikerer Kjønn, Self-efficacy, IKT-bruk studier og Metakognisjon Internett kommunikasjon?
Det teoretiske grunnlaget er i hovedsak hentet fra sosial kognitiv teori. Selvregulert læring er det teoretiske utgangspunktet, og jeg ser spesielt på self-effiacy, metakognisjon og IKT-bruk blant studenter som inngår i undersøkelsen. I hovedsak baserer jeg meg på Zimmermans modell for selvregulert læring. Selvregulert læring er definert som prosesser der studenter systematisk styrer tanker, følelser og handlinger for å oppnå et læringsmål. I tillegg ser jeg på Banduras begrep self-efficacy. Metakognisjon er i hovedsak basert på Flavells definisjon, og mitt fokus i forhold til den empiriske undersøkelsen er metakognitive strategier. Metakognitive strategier kan sees på som en del av læringsstrategier som i vid forstand kan forstås som en del av selvregulert læring. Når det gjelder studier er motivasjon en faktor, her støtter jeg meg til self-efficacy begrepet til Bandura. Motivasjon er også noe som er en viktig komponent i selvregulert læringsteori.
2. Metode
Min empiriske undersøkelse er en del av et større prosjekt i regi av forskere ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Jeg deltok i datainnsamlingen, og benyttet deler av dataene i min undersøkelse. Undersøkelsen ble gjort ved utdeling av et spørreskjema i en forelesning våren 2004. Det var 100 % deltakelse. Skjemaet bestod av fem deler, og er delvis basert på andre skjema brukt i andre undersøkelser. De fem delskjemaene er Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), Beherske informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), Internett baserte læringsaktiviteter (IBLAS), ISEQ – Internett som kunnskapskilde (ikke brukt i min undersøkelse) og Metakognisjon. I tillegg ble det spurt om noen bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, studieerfaring og tilgang til Internett. Skjemaet som omhandler self-efficacy er hentet fra Strømsø, Grøttum og Lycke og det omhandler studentens egen vurdering av beherskelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Et annet delskjema tar utgangspunkt i Internett Based Learning Activities Scale (IBLAS), et skjema med vekt på IKT ferdigheter utviklet av Bråten, Strømsø og Samuelsen. Delskjemaet som handler om lærings- og studiestrategier ved bruk av Internett i studier, og tar utgangspunkt i den delen av Motivated Strategies for Learning Questionnaire (MSLQ) utviklet av Pintrich m. fl. som fokuserer på metakognisjon. Utvalget mitt består av 84 studenter ved et kurs på det matematisk- naturvitenskaplige fakultet. I analysen gjør jeg bruk av kvantitative analyse som frekvensfordelinger, korrelasjonsanalyse og multippel regresjonsanalyse. Sentrale variabler i analysen er Metakognitive strategier, Self-efficacy, Kjønn, IKT-bruk studier, Internettsøk og Internettkommunikajson. Jeg ønsket å se på hvordan studenter bruker informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i en studiesammenheng. Mitt fokus er på bruk av Internett til søkeaktivitet og kommunikasjon.
3. Resultater
Resultatene viser blant annet at det er en sammenheng mellom bruk av metakognitive strategier og bruk av Internett til søkeaktiviteter, kommunikasjon og samhandling i studentgruppen. Studenter vurderer self-efficacy, tro på egne evner høyt, og denne troen styrer motivasjonen til den enkelte. Studenter som rapporterer at de behersker bruk av IKT er i høyere grad motivert, og bruker i større grad metakognitive strategier. Dette underbygges av teorien hvor det vektlegges forberedelse til læringsprosessen (motivasjon), strategibruk, viljestyring og refleksjon.
Noen funn i oppgaven kan oppsummeres som følger:
- Studenter som bruker metakognitive strategier vil i større grad bruke Internett til søkeaktiviteter og kommunikasjon.
- Studenter som er motiverte gjennom selvforståelse (self-efficacy) vil i større grad bruke Internett til søk og kommunikasjon.
- Studenter som bruker IKT generelt i studier vil i større grad bruke Internett til kommunikasjon.
- Ingen av variablene korrelerte signifikant med kjønn.
Resultatene er ikke generaliserbare da utvalget ikke er et tilfeldig utvalg. Men en kan anta at resultatene kan ha en gyldighet for tilsvarende studentgrupper på samme nivå, studenter på Bachelornivå ved det matematisk-naturvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Oslo. Innsamlingen av data ble gjort våren 2004, og en kan anta at det i løpet av de siste årene er skjedd noen endringer i forholdt til bruk av Internett som en del av undervisningen. Det viser seg at hele 56 % av studentene er brukere av LMS-systemet Fronter høsten 2006. Antall brukere har steget dramatisk fra bare ca 3000 brukere i 2003 til nesten 17 000 brukere høsten 2006.
Teknologi kan i økende grad bidra til å forme betingelsene for læring og det finnes fortsatt et stort potensial for bruk av IKT i en læringssammenheng. Kommunikasjon ved bruk av Internett dreier seg ofte om enkle administrative forhold, men kan også dreie seg om samarbeid med andre studenter. Samarbeidsarenaer kan utvikles mer, og en ser her en økende bruk av slike arenaer hvor det finnes forskjellige muligheter for samarbeid for studenter.
Internettsøk stiller krav til studenters evne til å navigere seg frem i informasjon, finne riktige søkeord og vurdere kritisk kilder som finnes ved søk. For den enkeltes forståelse av informasjon er det den kognitive kapasiteten som setter rammer for hvordan studenten kan organisere og lenke informasjon, og hvilket utbytte vedkommende får. Den selvregulerte studenten vil sette seg et mål og bruke strategier dynamisk og tilpasse sine handlinger for bruk av Internett for å oppnå sine ønskede akademiske mål. | nor |