| dc.description.abstract | SAMMENDRAG AV OPPGAVEN
Temaet i oppgaven er ”Kvalitetsutvikling gjennom pedagogisk ledelse”. Det har fra myndighetenes side blitt en økende fokusering de siste årene på kvalitetsutvikling i skolen. Dette har blant annet sammenheng med internasjonal skoleutvikling. Skoleledere har også fått en betydelig mer sentral rolle i forhold til den pedagogiske ledelsen i skolen, og utvikling av skolen som en lærende organisasjon. Tradisjonelt har skoleledere hatt en mer administrativ rolle i skolen, og lærerne hatt ansvar for det pedagogiske. Dette bryter med statlige forventinger til skoleledere i dag, og med aktuell forskning om skoleutvikling, ledelse og lærende organisasjoner. Jeg er opptatt av skolelederens fortelling, hvordan hans opplevelse av å utvikle en lærende skole er.
Spørsmålet jeg er opptatt av knyttet til temaet kvalitetsutvikling og pedagogisk ledelse, er hvordan skoleledere arbeider og reflekterer for å utvikle en lærende skole i praksis? Dette er også problemstillingen i oppgaven. Det vil være avhengig av hva skoleledere gjør i praksis, - hvordan og hvorfor de prioriterer som de gjør. Dette knyttes til teori om ledelse, skolekultur, læring og lærende organisasjoner. Fokuset i oppgaven er på formelle skoleledere, men jeg har valgt å se deres arbeid i forhold til et relasjonelt perspektiv på ledelse der både leder og de ledede deltar og kan ta læringsledelsen. I en lærende skole skal alle inngå i læringsprosesser, men skolen har ingen lang tradisjon for å sikre læringssystemer som legger tilrette for de voksnes læring. Hva slags pedagogisk ledelse som utøves er blant annet avhengig av skolens kultur for læring. Jeg har sett på skolelederens hverdag, og derfor tatt med den administrative siden av lederrollen også, da dette vil være med å påvirke skolelederens arbeid med å utvikle en lærende skole. Ut fra ulike prioriteringer i forhold til administrativ og pedagogisk ledelse, og i forhold til skolens kultur for læring, kan en skole utvikle ulike læringskulturer. Forholdet skolelederen og skolekulturen drøftes i oppgaven. Skoler er gjerne preget av ”en slik skal det gjøres” eller ”slik kan det gjøres” kultur, som kan være i konflikt eller harmoni med den pedagogiske ledelsen. Balansen mellom å bevare og å utvikle skolen kan være vanskelig i skolelederens hverdag. Mange skoleledere har en noe forsiktig tilnærming til endring, og tar kanskje for mye hensyn til kultur på bekostning av struktur. De ønsker å tilpasse læring til den enkelte, samtidig som de opplever det vanskelig å fremme ”løfte i flokk” mentalitet.
Skolelederne har lagt til rette for et mangfold av ulike læringsforhold. Generelt opplever mange skoleledere at det er vanskelig å legge til rette for samarbeid, refleksjon og læring i den grad de ønsker. Et sosiokulturelt syn på læring, som er perspektivet for læring i oppgaven, vil forutsette at det er samarbeid og kollektiv læring i skolen. Balansegangen individuell og kollektiv læring kan oppleves som en utfordring. Skolelederne er opptatt av læring knyttet til praksis, men ikke alle har lagt til rette for et læringssystem som gjør slik læring mulig i skolehverdagen. Jeg har sett på hvilke strategier skoleledere benytter for å utvikle en lærende skole. Med utgangspunkt i vurdering og refleksjon som utgangspunkt for læring, har jeg spesielt fokusert på skolebasert vurdering og aksjonslæring. Skolelederne i min empiri deler seg i hovedsak i to ulike tilnærminger til å utvikle en lærende skole. Jeg har kalt disse de systematiske - og usystematiske læringslederne i forhold til om de har utviklet et system for læring i egen skole. Mye av læringen er læring knyttet til å justere praksis, mens dobbelkretslæring der mål og intensjon vurderes, skjer i mindre grad på de skolene jeg har sett på. Skoler må i større grad lære seg å lære. | nor |