| dc.description.abstract | Problemområde
Jeg ønsker å sette fokus på strategiplaner som en relevant kilde i forskning på høyere utdanning og universiteter, og vil undersøke forholdet mellom ideer som finnes i strategiplanene for Universitetet i Oslo. Strategiarbeid og strategisk ledelse ved norske utdanningsinstitusjoner får stadig større betydning, og i tråd med denne utviklingen vil forskning på strategidokumenter bli viktigere fordi de kan få store konsekvenser for utviklingen av universitetet.
Undersøkelsen gjennomføres med utgangspunkt i at universitetet befinner seg i spenningsfeltet mellom ideer om akademia, om demokratiske prosesser, om nasjonal politisk tilpasning og om markedstilpasning. Det er ulike oppfatninger om hvilke ideer som dominerer. Jeg har en hypotese om at ideer om markedstilpasning har blitt viktigere i forhold til andre ideer, og er derfor spesielt interessert i se om en analysen av strategiplanene bekrefter eller avkrefter denne antakelsen. Jeg har formulert følgende forskningsspørsmål:
1) Hvilke ideer finnes i strategiplanene for Universitetet i
Oslo i perioden fra 1990 til 2009?
2) Hvordan har forholdet mellom de ulike ideene endret seg i
løpet av denne tiden?
Teori
Jeg har valgt å bruke Johan P. Olsens visjoner som teorigrunnlag av ulike grunner. For det første har visjonene relevans for problemstillingen. For det andre er Olsens visjoner historisk forankret. For det tredje har Olsen nær tilknytning til Universitet i Oslo, og hans teori antas derfor å være aktuell for analyser av aspekter ved Universitetet i Oslo. For det fjerde har teorien hans komparativ styrke. Olsens visjoner fra 2005 står dessuten sentralt i boka "University Dynamics and European Integration", som på nåværende tidspunkt er i trykken. Artiklene i boka benyttes i diskusjonen av Olsens teori og for å drøfte funnene jeg gjør i analysen.
Olsens fire visjoner er “Universitetet som akademisk selvstyre”, “Universitetet som instrument for nasjonale politiske agendaer”, “Universitetet som representativt demokrati” og “Universitetet som sørvisforetak i konkurrerende markeder”. Hver av disse visjonene inneholder ulike ideer om universitetet som skiller dem fra hverandre. Jeg bruker disse ideene til å konstruere fire idealtyper som kan forstås som ”spissede” versjoner av Olsens visjoner. Idealtypene representerer fire ulike dimensjoner som jeg kaller ”universitetstyper”. De fire ”universitetstypene” er ”den akademiske universitetstypen”, ”den samfunnsnyttige universitetstypen”, ”den interndemokratiske universitetstypen” og ”markedsuniversitetstypen”. I tillegg oppretter jeg en femte kategori ”den multivalente universitetstypen” som ikke er en idealtype, men en kategori der analyseenheter som passer inn i mer enn en av de fire idealtypene plasseres. ”Universitetstypene” skal muliggjøre en strukturert analyse av strategiplaner.
Diskusjon og resultater
Diskusjon og resultater
Etter å ha analysert og diskutert Olsens visjoner antok jeg at det var sannsynlig at jeg ville finne ideer fra alle ”universitetstypene”. Antakelsen ble bekreftet og jeg fant ideer som passer sammen med alle de fem ”universitetstypene”. Jeg fant flest utsagn som stemte overens med ”den samfunnsnyttige universitetstypen”, bortsett fra i strategiplanen fra 2000 hvor det var flest utsagn som passet sammen med ”markedsuniversitetstypen”. Ideer som passet inn i ”den akademiske universitetstypen” holdt seg ganske stabile, mens det generelt var få utsagn som passet inn i ”den interndemokratiske universitetstypen”. I strategiplanen fra 2005 jevnet forholdet mellom ”universitetstypene” seg ut, og jeg fant flere utsagn som passet inn i ”den multivalente universitetstypen”.
Ut fra funnene mine kan se ut til at ideer om samfunnsnytte og akademia har en større plass ved Universitetet i Oslo enn det som er tilfelle for ideer om markedstilpasning og ideer om interndemokrati. Strategiplanen i 2000 representerer et unntak fordi jeg her fant flest ideer om markedstilpasning. Jeg hadde forventet å finne et økende antall ideer om markedstilpasning, og funnet fra 2000 var i tråd med min forventning. Jeg ble derfor overrasket over at jeg fant færre ideer om markedstilpasning i strategiplanen fra 2005. Hypotesen min om at ideer om markedstilpasning har blitt viktigere i forhold til andre ideer ble avkreftet. Universitetet ser ikke ut til å bevege seg konsekvent i retning av større markedstilpasning, i motsetning til universiteter i mange andre land.
Utviklingen i forholdet mellom de ulike ideene i strategiplanene kan tyde på at de vektes som mer jevnbyrdige enn tidligere, og at universitetet forsøker å oppnå bedre balanse mellom ulike aspekter. Ideer fra forskjellige ”universitetstyper” kombineres oftere, og det gis uttrykk for at universitetet opplever ulike ideer som kompatible og gjensidig utfyllende. Konsekvensen er at ”den multivalente universitetstypen” blir viktigere. | nor |