| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven er å undersøke om filosofisk praksis kan være en type pedagogisk virksomhet. Filosofisk praksis er en virksomhet som er utbredt over hele verden, og som i Norge drives av filosofiutdannede, gjennom Norsk selskap for filosofisk praksis (NSFP). Virksomheten baserer seg på filosofiske samtaler, ofte med enkeltmennesker, men retter seg også mot bedrifter og organisasjoner som ønsker fokus på temaer som dialogledelse og etisk refleksjon. I min oppgave tar jeg utgangspunkt i de filosofiske én til én - samtalene, hvor refleksjon rundt veivalg, verdikonflikter og andre utfordringer står sentralt.
Min problemstilling er: Kan filosofisk praksis sies å være en pedagogisk virksomhet?
For å besvare problemstillingen bruker jeg kategoriseringsteori, som jeg redegjør for i kapittel 2. Jeg ser her pedagogisk virksomhet (Ped) som overordnet kategori, og spør meg om filosofisk praksis (FP) kan sies å tilhøre denne kategorien. Jeg har gått ut fra to ulike måter å kategorisere på, Aristoteles tanke om essens, og Eleanor Roschs kategorisering ut fra grader av likhet og representativitet. På grunn av at det jeg kategoriserer er sosiale fenomener, vil det vise seg hensiktsmessig å benytte både Aristoteles og Rosch for å svare på problemstillingen.
Siden det er pedagogisk virksomhet som er overordnet kategori, er det Ped jeg starter med å definere. Dette gjør jeg i kapittel 3. Jeg framsetter forslag til 6 kriterier som jeg mener en virksomhet må oppfylle for å kunne være pedagogisk. Jeg legitimerer mitt valg av kriterier med utgangspunkt i den tradisjonelle måten å se pedagogikk på, nemlig læren om oppdragelse og undervisning. I denne forbindelse trekker jeg også inn danning, som viser seg å belyse både oppdragelse og undervisning, samtidig som det alene kan sees som et pedagogisk element. Kriteriene jeg har framsatt er mål, asymmetri, metode, innhold, vurdering og vekst.
Dersom vi legger Aristoteles’ tanke om essens til grunn, kan vi si at de seks kriteriene til sammen utgjør essensen i Ped. Jeg viser at alle seks kriteriene kan legitimeres for pedagogisk virksomhet, men i varierende grad alt ettersom vi snakker om undervisning, oppdragelse eller danning. Diskusjonen viser at pedagogikk er en kompleks virksomhet og at klassisk kategoriseringsteori er vanskelig å anvende for å definere pedagogisk virksomhet.
Jeg går deretter over til å bruke Roschs kategoriseringsteori, og hennes tanker om grader av likhet og representativitet. Ut i fra Roschs måte å kategorisere på, fremsetter jeg oppdragelse, undervisning og danning som medlemmer på basic level, som er nivået som gjør ting tilstrekkelig presist å håndtere i det daglige. Rosch mener at noen av medlemmene på et slikt nivå kan sees på som mer typiske for den overordnede kategorien enn andre medlemmer på samme nivå. Disse kaller hun prototyper. Jeg fastslår at oppdragelse og undervisning kan sees som prototyper på pedagogisk virksomhet, men at danning ikke kan sees på den måten. Danning viser seg å være et mer komplekst begrep, det kan være tilstede i begge prototypene, i tillegg kan det sees som en mer overordnet prosess som strekker seg ut over disse.
Deretter redegjør jeg i kapittel 4 for filosofisk praksis, sett fra praktikernes eget ståsted. Filosofisk praksis er komplekst, og jeg redegjør grundig for virksomheten ved å gjennomgå sentrale elementer i feltet. Særlig viser metodeaspektet seg å være omstridt. I denne forbindelse kommer jeg inn på praksisbegrepet, som jeg problematiserer i kapittel 5. Denne diskusjonen belyser kompleksiteten både i pedagogisk virksomhet og filosofisk praksis.
I kapittel 6 anvender jeg de samme kriteriene jeg har framsatt for Ped på filosofisk praksis. Ved hjelp av Roschs kategoriseringsteori argumenterer jeg for at det er vanskelig å si om et kriterium oppfylles eller ikke, i betydningen enten-eller, slik Aristoteles med sine krav mener at vi må. Det er i stedet snakk om grader av likhet og representativitet. Ut fra dette konkluderer jeg med at FP kan sies å oppfylle fire av seks Ped kriterier i større grad, og to oppfylles i noen eller i mindre grad. | nor |