| dc.description.abstract | Tema og problemstilling
Som tema for oppgaven har jeg valgt samtale og læring. Jeg ønsker å skape en teoretisk og symbolsk forståelse av læring og samtale, og undersøke hvordan samtalen kan bidra til å fremme læring. Utgangspunktet er at læring er både en individuell- og en sosial prosess, hvor også samspillet mellom mennesker står sentralt. Problemstillingen for oppgaven er: Hva kjennetegner en samtale der formålet er å fremme læring?
Gjennom denne oppgaven ønsker jeg å sette fokus på dette viktige området innenfor skole og undervisning. Temaet er dessuten svært relevant og aktuelt i forhold til hva som nå skjer på det politiske plan når det gjelder det norske utdanningssystemet. Et eksempel er Kunnskapsløftet, hvor utvikling av grunnleggende ferdigheter muntlig står sentralt innenfor læreplanene i alle fag. Et annet er St.meld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Meldingen viser til en klar sammenheng mellom forskjeller i læring og sosiale mønstre, og reproduksjon av disse.
Metodisk tilnærming og teoriområde
Dette er en teoristudie, hvor utgangspunktet er å belyse problemstillingen gjennom å bruke relevant litteratur. Videre er det en konseptuell studie, som tar utgangspunkt i læring og samtale som begreper.
Når det gjelder teoriområde, vil denne oppgaven ha hovedvekt innenfor et sosio-kognitivt og sosio-kulturelt perspektiv, hvor bl.a. retningene kognitivisme og dialogisme er representert. Videre finner jeg også relevant teori innenfor områder som psykologi, filosofi, kommunikasjonsteori, læringspsykologi, veiledningsteori og (pedagogisk) sosiolog, slik at dette kan sees som et interdisiplinært prosjekt. Sentrale teoretikere i oppgaven er bl.a. Bruner, Vygotsky, Piaget, Klafki, Bernstein, Bakhtin, Skagen, Rommetveit, Buber, Nygård, Øiestad, Dale, Lauvås og Handal, Hoel og Dysthe.
Hovedkonklusjoner
Mange av teoriene peker i samme retning, noe som reduserer subjektiviteten, og styrker belegget for konklusjonene. Den verdimessige overbygningen (en rekke offentlige dokumenter) argumenterer for at det muntlige må få en større plass i opplæringen, og at det må gjøres grep for å motvirke de stadig økende sosiale forskjellene i samfunnet.
Det kognitive og det sosiale utfyller hverandre godt når det gjelder bruk av samtale for å fremme læring, slik at læring sees som en kognitiv og individuell prosess, samtid som sosial samhandling også står sentralt.
Samtalen er dynamisk og krever aktive og engasjerte aktører, som bidrar ut fra egne forutsetninger til fellesskapets beste. Samtlige teoretikere er enige om at læring skjer ved aktiv og engasjert deltagelse i en sosial praksis, ikke ved å passivt motta fakta og informasjon. Maktforhold er også en dimensjon i samtalen, med utgangspunkt i antikkens termer episteme (overbevise) og doxa (overtale), som kan sees i sammenheng med Nygårds aktør og brikke.
Språket fungerer som et bindeledd mellom læring og samtale, og er en viktig del av identiteten. Rommetveit ser språket som det mest genuint menneskelige ved mennesket. Skagen tolker Bakhtin i lys av ulike talesjangere, og bruker begrepet ’diskursiv dominans’ som er relatert til Bakhtins ’monologisk diskurs’. Begge uttrykker ensidig dominans i samtalekonteksten, og er beslektet med antikkens ’doxa’.
Samhandling og trening i å løse konflikter gjennom samtale gir viktig sosial kompetanse, og bidrar til utviklingen av selvstendige individer. Alle elever bør få en tilpasset opplæring, uavhengig av sosio-kulturell bakgrunn. Fra budskapet i St.meld. 16 (2006-2007), om sosiale forskjeller som øker og reproduseres, er veien kort til Basil Bernstein og hans teori om språkkoder og språket som ”bærer av sosiale gener”. Hans teorier bør få pedagogiske implikasjoner for bruk av samtaler for å fremme læring i dagens skole.
Læreren spiller en sentral rolle som tilrettelegger, hvis utfordring blir å finne det ”riktige” nivået for elevens læring. Teorier som Vygotskys ZPD, og Bruners stillasbygging og spiralpensum, kan være nyttige her. Videre bør læreren legge til rette for metasamtaler og handlingsrefleksjon, som del av elevens arbeid med egen læringsstrategi.
Denne oppgaven er ikke en uttømmende behandling av temaet samtale og læring. Min behandling av temaet har tatt utgangspunkt i begrepene læring og samtale i en kontekst hvor skole og undervisning står sentralt. Dette er gyldighetsområdet for konklusjonene, slik at de ikke uten videre vil være sanne i andre kontekster. | nor |