| dc.description.abstract | Problemområde:
Valg av tema i denne oppgaven er motivert utifra min interesse for å jobbe med barn som har en diagnose innenfor autismespekteret. Jeg synes det er en utfordring å gjøre det til min oppgave, sammen med andre lærere og assistenter, at disse barna får en god og trygg skolehverdag så langt det lar seg gjøre. Det å forstå disse barna og deres atferdsmønster på de ulike områdene, er spennende.
Autisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, og forstyrrelsene gir seg til kjenne innenfor tre hovedområder:
1. Kontakt; mangelfull utvikling av sosialt samspill. Et barn født med en autismediagnose er ikke interessert i kontakt med sine omsorgspersoner, på samme måte som et normalfødt barn.. Barnet vil videre i sin utvikling og oppvekst ikke ha det samme behovet for sosialt samspill, og det forstår ikke meningen med det heller.
2. Kommunikasjon; Mangelfull utvikling av kommunikasjonsferdigheter. Kommunikasjon er vanskelig for disse barna. De har vanskelig for å tolke hensikten bak andre menneskers atferd, hvordan de tenker og føler. Dette gjør det vanskelig for dem og skulle forholde seg til andre.
3. Atferd; begrenset, stereotyp, repeterende atferd og interesser. Mange barn har en gjentagelsestvang på mange av hverdagslivets områder. De finner trygghet i å gjøre ting flere ganger. Dersom de ikke oppnår den tryggheten de er avhengig av, kan det oppstå angst og indre uro som kan føre til for eksempel utageringer. Noen har også spesielle særinteresser som opptar dem det meste av dagen.
På bakgrunn av tema er følgende problemstilling formulert:
- Hva karakteriserer autister, og hvilke utfordringer får skolen i møte med dem?
- Er det mulig å lære en autist, som liker ludospill med voksne, å spille ludo med jevnaldrende uten at han agerer ut, preges av tvangshandlinger og angst?
Metode/ Kilder:
Oppgaven er en teoretisk oppgave med en empirisk del. Teoretisk blir problemområdene belyst utfra et bredt utvalg av kilder, og nyere forskningsbaserte artikler. Den empiriske delen består av et innovasjonsarbeid for å lære en autist å spille ludo med jevnaldrende. I dette arbeidet måtte han utvikle repertoaret av sosiale ferdigheter, desensitivisere seg i forhold til en del utfordringer til endring av vante atferdsmønstre.
Hovedkonklusjoner:
Barn som har fått autismediagnosen skiller seg ut ved at de har forstyrrelser innenfor områdene kontakt/sosialt samspill, kommunikasjon og atferd. Et barn med denne diagnosen er like forskjellig fra andre med samme diagnose som andre normale barn er. Det viktigste er å vite mye om diagnosen og hvordan disse forstyrrelsene kan utarte seg for barnet i hverdagen og i samfunnet rundt han/henne. Nøkkelordene her er trygghet, forutsigbarhet og klare grenser som følger alle som er rundt barnet både på skolen og hjemme.
Det har opp gjennom tidene vært mange forklaringer på årsaken til autismediagnosen, alt fra ”kjølige” foreldre til vi i dag kan si det er en nevrobiologisk årsak som ligger bak. Det har også utviklet seg mange diagnoser som er i ”slekt” med autismediagnosen. Det er diagnoser som ikke fullt ut fyller kriteriene til diagnosen, men som har såpass mange likhetstrekk at de får en diagnose som hører under ”autismespekteret”.
Alle barn i Norge har skoleplikt, selvfølgelig også barn med diagnose. Kunsten for de i skolen er da og tilrettelegge til det beste for eleven (tilpasset opplæring). Barn med autisme trenger at de rundt tar hensyn til, og vet hva det innebærer å ha denne diagnosen. Skolene må tilrettelegge så de får en trygg og forutsigbar hverdag, og at målet med inkluderingen er til det beste for barnet. Mange barn med en slik diagnose kan ha tilhørighet med klassen sin, men det finnes også de som ikke er tjent med å være i en klasse med 20-30 andre elever.
Viktig at de som trenger å skjermes kan få den tryggheten, og at man derfra arbeider seg ut mot det sosiale og det som skjer rundt dem, gjerne til mindre grupper. Det er viktig å trene på sosiale ferdigheter, kommunikasjon, og å dempe eventuelt tvangshandlinger. Det å gi/lære dem noen redskaper de selv kan ta i bruk for å mestre best mulig, må være et viktig mål.
Den empiriske delen er et innovasjonsarbeid med mål til å lære en autistisk gutt å spille ludo med jevnaldrende uten at han agerer ut, preges av tvangshandlinger og angst. Det arbeidet setter han overfor utfordringer i forhold til desensitivisering når det gjelder endring av atferdsmønstre, utfordringer overfor kontakt med jevnaldrende, og til kommunikasjon.
Dette lot seg gjøre, men det krevde jevnlige øvelser for å mestre nye utfordringer over tid. Bevissthet av hva en må ta hensyn til er avgjørende for å få til endring. Det at noe er forutsigbart, på samme tid, i samme rom, med de samme personene, de samme reglene, forsterking i etterkant, har her vært avgjørende for å få til endring og utvikling. Det har vært en trygg og forutsigbar måte å innlære på, noe som førte til følelse av mestring hos Brian. Det dempet indre uro som fort kunne ført til utagering. | nor |