Forklaring av vold : en studie av individuelle forskjeller hos voldsutøvere. En empirisk undersøkelse.

Abstract

PROBLEMOMRÅDE Hensikten med oppgaven har vært å se på ulike forklaringer av vold. Det har blitt studert ulike individuelle forskjeller hos voldsutøvere. Forklaringene er forsøkt avdekket, både gjennom en teoretisk og empirisk tilnærming. Oppgaven søker å bidra som et supplement til de siste års dominerende teorier innenfor sosial læringsteori. Dette for å kunne bidra til en mer nyansert og valid forklaring på hva som ligger bak utøvelse av vold. Det er valgt å teste ut om antisosial ungdom skårer signifikant ulikt ungdom som ikke har vist antisosial atferd på en rekke faktorer, som ut fra tidligere studier ser ut å være sentrale forgjengere for bruk av vold. Faktorene som er valgt ut er temperament, fremtidsorientering, primær- og sekundær-psykopati og fiendtlig attribusjonsmønster. Det er også foretatt en teoretisk utledning av en sti-modell, hvor de antatte stiene er testet ut empirisk ved hjelp av partiell korrelasjon. Teoretisk antas det at enkelte temperamentskombinasjoner kan gå forut for utviklingen av personlighetstrekk som i tidligere forskning er tett knyttet til den lille gruppen i et samfunn (1-5 %) som utfører mesteparten av volden og kriminaliteten. De variablene som har blitt valgt å undersøke som forgjengere for antisosial atferd, er sensitivitet knyttet til aktivering av positiv affekt (belønningssensitivitet), og sensitivitet til stimuli som signaliserer straff eller fjerning av belønning (atferdshindring). Det antas videre at lav fremtidsorientering kan være en viktig forgjenger i utviklingen av antisosiale trekk. Videre er det undersøkt i hvilken grad fiendtlig attribusjon er relatert til attributter relatert til primær- og sekundær-psykopati, og i hvilken grad en slik type tilskrivning av andres intensjoner er en forgjenger for henholdsvis emosjonell og instrumentell aggresjon.

METODE Datamaterialet er samlet inn ved hjelp av 6 ulike tester som er blitt utprøvd på til sammen 42 ungdommer. Primærgruppen besto av 15 gutter og 6 jenter og ble rekruttert gjennom en spesialklasse og en ungdomsinstitusjon. Disse ungdommenes alder, kjønn, utdannelse, nasjonalitet og bosted ble sammenlignet med det samme hos en referansegruppe bestående av 21 vanlige ungdommer. Alderen på ungdommene var fra 13-18 år med et gjennomsnitt på 15,43 år (SD = 1.42). Alderen til jentene var fra 15-18 år mens guttenes alder var fra 13-18 år. 28 av ungdommene var fra Norge (18 gutter og 10 jenter), og 14 var av utenlandsk opprinnelse (12 gutter og 2 jenter). Undersøkelsen ble gjennomført slik at en og en ungdom ble testet atskilt i eget rom.

DATAANALYSE I analysen benyttes hovedsakelig bivariat korrelasjon, partiell korrelasjon, Cronbachs alpha og t-test.

RESULTATER Funnene i undersøkelsen indikerer at den empiriske modellen som er konstruert og testet, holder mål. Modellen viser mange signifikante sammenhenger mellom de ulike variablene som er beregnet med partiell korrelasjon. Sett ut fra modellen kan det virke som om det går en sti fra tilnærmingsdriv til sekundær-psykopati, og videre til mistro til andre menneskers intensjoner som utløser begge typer aggresjon; både emosjonell og instrumentell. Av resultatene fremgår det at primær-psykopater har lite frykt og høy drivkraft i atferdsaktiveringssystemet (BAS). Trekk relatert til primær-psykopati predikerer både instrumentell og emosjonell aggresjon. Fremtidsorientering (FTO) viser en sterk negativ sammenheng med både primær- og sekundær-psykopati. Den empiriske modellen støtter teorien om at høy sensitivitet i systemet relatert til unngåelse (BIS), predikerer emosjonell aggresjon positivt, og samtidig predikerer dette instrumentell vold negativt. Det kan virke som om det atferdshemmende systemet (BIS) fungerer som en buffer mot instrumentell aggresjon, mens BAS Fun (en faktor relatert til BAS) fungerer som en buffer mot emosjonell aggresjon. Resultatene indikerer også at høy eller medium skår på fiendtlig attribusjon øker muligheten for emosjonell aggresjon. Primærgruppen skårer høyere på antisosial atferd og har høyere tilnærmingsdisposisjon. De er mer mistenksomme, og skårer høyere på begge typer aggresjon enn referansegruppen. Ungdommene i spesialklasse/ på institusjon har også en klar signifikant lavere fremtidsorientering enn vanlige ungdommer.