| dc.description.abstract | Problemområde/ problemstilling
Denne hovedoppgaven tar utgangspunkt i de kulturpolitiske satsingene som har gjort seg gjeldene i skolen i den senere tid. Den kulturelle skolesekken (DKS) er trukket fram som et eksempel på dette. Dette er et landsomfattende prosjekt som har til hensikt å gi alle barn i grunnskolen et profesjonelt kulturtilbud. Fordi kunst og kultur ofte oppfattes som entydig positivt for den menneskelige utvikling, blir kultursatsinger sjeldent problematisert. I møte med skolen tydeliggjøres denne problematikken ved at kunst- og kulturprosjektene også er knyttet til utdanningsfeltets oppgaver.
Problemområdet for denne oppgaven ligger i spenningen mellom kunstfeltet og utdanningsfeltet. Oppgaven bygger på et ønske om å bringe diskusjonen videre forbi det å skulle argumentere for hvor viktig kunst og kultur er, men snarere rette fokus på hvilke muligheter kunst og kultur har i møte med pedagogikken. Hensikten med oppgaven er å drøfte de muligheter det estetiske læringsfeltet har i skolen i dag. Problemstillingen tar sikte på å undersøke i hvilken grad de intensjoner som DKS fremmer, er i samsvar med det læringspotensialet som har sitt grunnlag i estetikkens eget erfaringsfelt. Kulturell kompetanse og den estetiske dimensjonen er trukket fram som hovedmomenter som skal belyses. Problemstillingen for oppgaven er:
Hvilken betydning har Den kulturelle skolesekken for å styrke den estetiske dimensjonen i opplæringen og å bidra til å heve elevenes kulturelle kompetanse?
Metode
Oppgaven er basert på en teoretisk studie tilnærming. Problemstillingen belyses gjennom studie av primær- og sekundærkilder, og dokumentanalyse av stortingsmeldinger. Litteraturen som benyttes er i hovedsak tekster hentet fra pedagogikk, sosiologi, filosofi, estetisk teori og kulturfag. Den kulturelle skolesekken er trukket fram som et eksempel på hvordan skolen tar i bruk kunst og kultur i undervisningen. Det er ikke ment å skulle gi en fullstendig analyse av DKS, men derimot å gi grunnlag for diskusjon. Hensikten er å bringe fram ulike forhold som kan belyse hvordan skolen i dag kan ta i bruk det estetiske erfaringsfeltet. Dette gjøres ved å ta utgangspunkt i både de kunstfaglige hensikter og de pedagogiske prinsipper, der begge de faglige ståstedene blir ivaretatt.
Kilder
Som dokumentasjon for Den kulturelle skolesekken benyttes de politiske retningslinjer som er gitt prosjektet. I hovedsak dreier det seg om St. melding nr. 38 (2002-2003) ”Den kulturelle skolesekken” og St. melding nr. 39 (2002-2003) ”Ei blot til lyst” Om kunst og kultur i og i tilknytning til skolen. Jan Thavenius benyttes i stor utstrekning for å belyse sentrale forhold omkring estetikk i skolen. Med Skolan och den radikala estetiken (Aulin-Gråhamn, Persson & Thavenius 2004) blir det gitt innblikk i nyere forskning på dette temaet. For å forstå de unges forhold til estetikk er Kirsten Drotners bok At skape sig - selv (1995) sentral. Pierre Bourdieus klassiker Distinksjonen, gir grunnlag for å forstå kunsten og smakens rolle i den sosiale sammenheng.
Resultater/ hovedkonklusjonene
Innføringen av Den kulturelle skolesekken har sin bakgrunn i både de samfunnsmessige forandringene og et endret syn på barns utvikling. Tanken er at gjennom å møte kunst og kultur av høy kvalitet vil elevene kunne utvikle kulturell kompetanse og kulturell kapital. Hensikten er at de på den måten også vil være i bedre stand til å møte samfunnets utfordringer. Et gjennomgående trekk ved DKS er at det er kunst og kultur av høy kvalitet som elevene skal få møte. Prosjektet tar derfor utgangspunkt i det estetiske kulturbegrepet og den moderne estetikkforståelsen. Det innebærer at det kan settes et skille mellom hva som har kvalitet og hva som ikke har kvalitet. I forlengelsen av dette skilles det også mellom den "gode" og den "dårlige" kulturen. DKS tolkes på bakgrunn av å ha en smaksoppdragende oppgave som bunner i et ønske om å gi elevene tilgang til den "gode" kulturen. Spørsmålet som stilles er om tilgangen til den "gode" kulturen vil gi elevene en kulturell kompetanse som vil gjøre dem i bedre stand til å møte samfunnets utfordringer i framtiden, som er prosjektets opprinnelige hensikt.
Den kulturelle skolesekken er et samarbeidsprosjekt som tar i bruk to ulike kunnskapssfærer hentet fra henholdsvis kunstfeltet og utdanningsfeltet. Vanskene oppstår når målsettinger som tilhører disse to ulike kunnskapsfeltene står side om side uten at dette problematiseres. Dette vil i formidlingssituasjonen skape ambivalens for hva som ønskes å oppnås (Borgen 2003). I DKS blir dette tydelig når målsettingen om å utvikle forståelse for estetisk kvalitet blir begrunnet med kulturell identitet, livskvalitet og trivsel. Dette kan forklares ved at de praktiske og estetiske ferdighetene som tidligere tilhørte hverdagen, ble atskilt gjennom moderniseringsprosessen. I skolen kommer disse ferdighetene tilbake som pedagogiske prinsipper, men da i en foredlet form (Borgen 1995, Drotner 1995). Problemet oppstår når man ikke er klar over det normative ved dette i et danningsperspektiv (Drotner 1995).
Estetikken som dominerer i skolen har fått utvikle seg som små nisjer i skolehverdagen. Det har ført til at estetikken også holdes atskilt fra læring. Jan Thavenius kaller denne formen for estetikk for den modeste estetikken. Det er en beskjeden estetikk som ikke har kunnet påvirke skolen i sin helhet. Med den radikale estetikken blir derimot estetikken forstått i sammenheng med læring. Denne formen for estetikk tar både hensyn til elevenes egne erfaringer og til deres bakgrunn, så vel som markedsestetikken og populærkulturen som ellers dominerer i samfunnet (Thavenius 2004a,b) På den måten kan elevene utvikle en kulturell kompetanse som tar hensyn til at samfunnet er komplekst og motsigelsesfullt.
Det knytter seg en rekke forventninger til hva som kan oppnås gjennom kunst og kultur. Når dette ikke begrunnes eller forankres teoretisk, oppstår det en manglende sammenheng mellom de mål som settes og de metoder som blir gitt. | nor |