Hvordan tilrettelegge for kunnskapsoverføring mellom utdanning og arbeidsliv : en studie av praksisorganisering innen fagopplæring og yrkesfaglærerutdanningen

Abstract

Problemstillinger Gjennom NHO ble jeg introdusert for prosjektet ”Lærlingordning i høyere utdanning”. Dette prosjektet ga inspirasjon med hensyn til valg av tema for oppgaven. Intensjonen bak prosjektet er blant annet å bedre samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv med tanke på praksisbasert utdanning for å utnytte kunnskapsressursene i Norge optimalt. Læring gjennom praksisbaserte studieordninger er en utfordrende, men givende form for læring. Et utgangspunkt for meg i forbindelse med denne oppgaven har vært at kunnskap ikke overføres uproblematisk fra en læringsarena til en annen. Jeg formulerte derfor følgende problemstillinger:

Hvordan organiseres samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonen og arbeidsplassen med tanke på lærlingenes og studentenes læring?

Hvilken rolle spiller digitale læringsplattformer og logger for lærlingenes og studentenes læring?

Hensikten med undersøkelsen har vært å få innsikt i hvordan to ulike praksisbaserte studieordninger innenfor henholdsvis videregående opplæring og høyere utdanning legger til rette for læring. Hovedfokuset har vært på bruk av en nettbasert læringsplattform, FIFF, og digitale logger som redskap til læring og refleksjon.

Metoder og kilder I forbindelse med oppgaven har jeg samlet inn kvalitativt materiale fra aktører både innenfor fagopplæringen i videregående skole og yrkesfaglærerutdanning på høyskolenivå. Jeg ønsket å belyse mine problemstillinger fra flere vinkler og valgte derfor ulike metoder for innsamling av data. Jeg har intervjuet to lærlinger og to høyskolestudenter i gruppeintervjuer. Dette er mine hoveddata. I tillegg har jeg utført individuelle intervjuer med flere aktører som har brukt læringsplattformen FIFF i veiledningssammenheng Jeg har også intervjuet initiativtakeren bak FIFF. Som supplement til intervjudata har jeg fått tilgang til digitale logger fra en lærling og en student. Jeg har også observert lærlingene i aktivitet på opplæringskontoret. Jeg har studert dokumenter og hjemmesider og annen informasjons på Internett.

Som analytisk ramme har jeg brukt den delen av Engeströms teori som omhandler aktivitetssystemer og aktører som beveger seg mellom ulike systemer. Jeg forsøker å besvare den første problemstillingen gjennom å vise hvordan skole og arbeidsliv kan forstås som ulike aktivitetssystemer og hvordan det å krysse grenser mellom disse ulike systemene kan lettes gjennom det jeg kaller et grensesystem. For å belyse den andre problemstillingen anvender jeg Vygotskys begrep den nærmeste utviklingssone. Dette knyttes til grensekryssing, til strukturering av læringsomgivelser og til forholdet mellom skolebegreper og hverdagsbegreper. Jeg ser på hvordan læringsplattformer og digitale logger kan bidra til å skape utviklingssoner og læring. Videre står koblingen mellom struktureringen av læringsomgivelser og Schöns begreper refleksjon-i-handling og refleksjon-over-handling sentralt.

Resultater/hovedkonklusjoner Når det gjelder den første problemstillingen kan jeg konkludere med at samarbeidet organiseres svært forskjellig i de to praksisbaserte studieordningene jeg har undersøkt. Høyskolens praksisordning kan knapt betegnes som samarbeid, i og med at studentene er det eneste bindeleddet mellom høyskolen og bedriftene. Formalisert samarbeid i form av et grensesystem, representert ved BLOK, ser ut til å lette grensekryssing for lærlingene, men jeg har ikke grunnlag for å si at studentene får dårligere læringsutbytte av praksis uten et slikt grensesystem.

Når det gjelder problemstilling nummer to kan FIFF etter min oppfatning sies å danne en nærmeste utviklingssone gjennom å tilrettelegge og strukturere ressursene for den enkelte. I tillegg dannes en nærmeste utviklingssone gjennom den veiledningen lærlingene og studentene får i kommentarfeltet i de digitale loggene. Gjennom den uformelle loggskrivingen går de i en form for dialog med seg selv og med veilederen, som kan sies å bidra til å forene hverdagsbegreper og skolebegreper og gjøre læringen begrepsmessig. Problemstillingene i denne oppgaven angår forholdet mellom aktørene, redskapene deres og den konteksten eller det fellesskapet de er en del av. Et redskap som FIFF må være en integrert del av læringskonteksten for å bli et funksjonelt redskap for aktørene. Opplæring gjennom praksisbaserte studieordninger er kommet for å bli, også i høyere utdanning. Det vil kunne være fruktbart å undersøke hvilke spesifikke læringsarenaer de lærende er en del av, og hvordan nettbaserte læringsplattformer kan integreres i disse kontekstene.