| dc.description.abstract | 1) Problemområde/ problemstillinger
Etter flere år med dårlig søkning til skolen, mange faglig svake elever og lave standpunkt- og eksamensresultater, endret Stovner videregående skole undervisningen radikalt. Gjennom det pedagogiske prosjektet ”Ny pedagogisk hverdag” – forkortet NPH – byttet man fra et relativt tradisjonelt undervisningsmønster til fordel for en mer aktivitetsorientert undervisning. Målet med implementeringen av NPH var: Tilpasset opplæring og faglige forbedringer gjennom variert bruk av ulike differensieringsmetoder, elevaktiviserende undervisning, IKT, fagdager og teamsamarbeid mellom lærerne.
Med bakgrunn i det pedagogiske tilbudet ved Stovner videregående skole er denne hovedoppgaven rettet mot tilpasset opplæring og faglige forbedringer, og følgende problemstilling er stilt:
Hva kjennetegner den tilpassede opplæringen ved Stovner videregående skole, og på hvilken måte har det pedagogiske prosjektet ved skolen ført til bedre tilpasset opplæring?
Hva slags faglige forbedringer har skolen oppnådd gjennom prosjektet?
2) Metode
For å besvare oppgavens problemstilling, benyttes både teori og empiri. Den empiriske delen av oppgaven er framstilt som en casestudie og består av både kvalitative og kvantitative data. Av kvalitative metoder benyttes både deltakende observasjon, dokumentanalyse og åpent intervju, og det er disse metodene som dominerer i forskningsarbeidet. De kvantitative dataene er innhentet gjennom en spørreundersøkelse blant elevene, samt en del statistisk materiale som er regnet ut på grunnlag av skolens interne dokumenter. Ved bruk av pedagogisk teori analyseres det empiriske materialet i forhold til både faglige forbedringer og tilpasset opplæring.
3) Data/ kilder
Gjennom det empiriske materialet blir ulike sider ved virksomheten på Stovner videregående skole presentert. Ved hjelp av de kvalitative dataene gjøres det rede for mål, tiltak og organisering av skolens pedagogiske prosjekt, samt norsk- og matematikkundervisningen på grunnkurs allmennfag. I tillegg blir resultatene fra elevspørreundersøkelsen presentert.
Oppgavens teoretiske del er bygd opp rundt spenningsfeltet mellom restaurativ og progressiv pedagogikk hvor den tradisjonelle klasseromsundervisningen blir utfordret av en aktivitetsorientert undervisning. Ved hjelp av pedagogiske teorier belyses ulike sider ved faglige forbedringer og tilpasset opplæring. I forbindelse med de faglige forbedringene undersøkes både undervisningsprosessen og elevenes læringsutbytte, men det er undervisningsprosessen som er det primære i oppgaven. I analysen av differensieringspraksisen ved Stovner vgs står fire differensieringsmodeller av Kolbjørnsen (2001) sentralt. Gjennom disse modellene viser jeg fordeler og ulemper som oppstår ved bruk av aktivitetsorientert undervisning og tradisjonell undervisning. I tillegg står den individuelt praktiserende lærer kontra lærerteam med parallellagte timeplaner sentralt i denne delen av analysen.
4) Resultater/ hovedkonklusjoner
Undervisningen ved Stovner videregående skole er i stor grad aktivitetsorientert, og denne undervisningsformen er kjernen bak både de faglige forbedringene og den tilpassede opplæringen ved skolen. Med bakgrunn i de tre konstruerte klasserommene viser analysen at problemløsningsaktiviteter og kreative aktiviteter i større grad fremmer differensiering og faglige forbedringer enn atferdsaktiviteter. En aktivitetsorientert undervisning bør derfor gjennomgående bygge på trekk fra både det konstruktivistiske klasserommet og klasserommet som læringsfellesskap. Det betyr imidlertid ikke at atferdsaktivitetene skal forsvinne, men at de må begrenses. Undervisningen ved Stovner videregående var preget av en aktivitetsorientert undervisning med fokus på problemløsningsaktiviteter.
Den aktivitetsorienterte undervisningen ved Stovner videregående skole er kjernen i den tilpassede opplæringen fordi den elevaktiviserende undervisningen åpner for differensiering, mens fellesundervisningen hemmer differensiering. En aktivitetsorientert undervisning sammen med parallellagte timeplaner og lærerteam som planlegger og gjennomfører undervisningen sammen, slik tilfellet er ved Stovner, har større handlingsrom og flere ressurser til disposisjon enn den individuelt praktiserende lærer. Dette gir seg blant annet utslag i at lærerteam med parallellagte timeplaner kan gjennomføre både pedagogisk og organisatorisk differensiering, mens differensieringsmulighetene til den individuelt praktiserende lærer begrenser seg til pedagogisk differensiering.
Analysen av de faglige forbedringene viser at den aktivitetsorienterte undervisningen ved Stovner videregående skole, på lik linje med tradisjonell undervisning, bidrar til at elevene får gode standpunkt- og eksamenskarakterer. Analysen viser også at den aktivitetsorienterte undervisningen kan føre med seg en utvidet kunnskap sammenlignet med tradisjonell undervisning. Dette kommer av at den aktivitetsorienterte undervisningen åpner for mer adekvat kunnskap i henhold til problemløsningsmål og kreative mål, fordi det er bedre samsvar mellom aktivitet og mål innenfor denne undervisningsformen enn det som er tilfelle for den tradisjonelle. I tillegg er de progressive undervisningsprosessene i større grad med på å legge til rette for kompetanseutvikling.
Med bakgrunn i NPH-undervisningen ved Stovner videregående skole utfordres det klassiske skillet mellom restaurativ og progressiv pedagogikk fordi det kan synes som om skolen har lyktes med å gjennomføre en progressiv undervisning innenfor rammene av dagens restaurative læreplaner. Bakgrunnen for dette synes å ligge vel så mye i strukturen ved Stovner videregående som i undervisningen. Dette kommer av at man ikke bare har begrenset endringene til undervisningen, men har gjennomgående endret seg på alle relevante plan idet det har vært nødvendig for å lykkes med en progressiv pedagogikk. På den måten har skolen som system vært med på å legge til rette for og fremme en progressiv undervisning med fokus på tilpasset opplæring og faglige forbedringer. Det kan således virke om som en nødvendig forutsetning for en pedagogisk praksis tilsvarende Stovner videregående sin, er å tørre å ta hele skrittet fullt ut.
Bak de progressive undervisningsprosessene som har ført til både bedre tilpasset opplæring og faglige forbedringer ved Stovner videregående skole, finnes nemlig et system som åpner for og fremmer denne typen undervisning. Gjennom fagdager, felles datasaler for hvert trinn på allmennfag hvor hver enkelt elev har sin egen faste arbeidsplass med PC, fjerning av fastlagte friminutt og ringeklokke, samt parallellegging av timeplaner er systemet på skolen organisert slik at forholdene ligger til rette for og fremmer en aktivitetsorientert undervisning og tilpasset opplæring. | nor |