I hvilken grad opplever lærere seg som profesjonelle i møte med barn som har mistet mor, far eller søsken?

Abstract

Min problemstilling er; ”I hvilken grad opplever lærere seg som profesjonelle i møte med barn som har mistet mor, far eller søsken?” I skolen vil lærere møte barn som har opplevd tap av ulik art. Noen har mistet besteforeldre eller opplever skilsmisse, andre har mistet kjæledyr de er glad i. Alle slike tapsopplevelser vil utløse sorgreaksjoner hos barnet, og slike opplevelser må lærere forholde seg til i skolehverdagen. Som det fremkommer av problemstillingen, har jeg valgt å fokusere på tapsopplevelser etter de som står barnet aller nærmest – mor, far eller søsken. Jeg ønsker å få en forståelse av hvordan skolen møter barn etter slike signifikante tap, og hvordan de videre blir fulgt opp. Mitt fokus rettes mot læreren og hans/hennes håndtering av det sørgende barnet. I denne forbindelse ønsker jeg å finne ut hvordan læreren selv opplever å møte et barn som har mistet en av sine omsorgspersoner eller søsken, og hvordan læreren oppfatter sin egen kompetanse på området. Jeg har valgt å konsentrere meg om barn i grunnskolealder fra 1.-7. trinn (6-12 år), med hovedfokus på barn i småskolen, 1.-4. trinn (6-10 år). For å finne svar på problemstillingen, har jeg gjennom delspørsmål fokusert på følgende områder: Sorg hos barn, barns forståelse av døden, tilknytningen som har eksistert i forkant av tapet og dens betydning for sorgbearbeidelsen, risikofaktorer etter tap av mor, far eller søsken, ulike sorgbearbeidelsesmodeller og det sørgende barnet i relasjon til skolen. Videre har jeg sett på førskolelærer- og allmennlærerutdanningen for å finne ut hvordan temaet barn og sorg er ivaretatt i fagplanene. I tillegg søker jeg gjennom ulike beredskapsplaner en forståelse for hvordan slike planer er til nytte for læreren i møte med sørgende barn i skolen. 2. METODE I empiridelen søker jeg å forstå læreres egne erfaringer, tanker og opplevelser i møte med barn i sorg. Jeg ønsker å få en forståelse for hvordan den enkelte lærer valgte å møte det sørgende barnet. I denne forbindelse er det interessant å få en forståelse for hvordan læreren opplevde barnets sorgreaksjoner, skoleprestasjoner og i relasjon til venner. Likeledes er det av betydning å få et innblikk i hva slags tiltak læreren valgte å iverksette umiddelbart etter dødsfallet, og en tid etter dødsfallet. Videre er det viktig å høre hvor læreren har sine kunnskaper om barn i sorg fra, om kunnskapene har utspring fra lærerutdanningen eller andre steder. For å få tilgang til slike personlige erfaringer har jeg benyttet kvalitativt forskningsintervju som metode. 3. DATA Jeg har intervjuet syv lærere, fordelt over fem kommuner, som alle jobber fra 1.-7. trinn. Intervjuene ble tatt opp på bånd, transkribert og analysert ved meningsfortetting. 4. RESULTATER Ut fra mine resultater kan jeg trekke ut tre hovedfunn: 1) Lærerne føler seg profesjonelle i møte med barn i sorg. 2) Lærerne har sine kunnskaper om barn i sorg fra egen livserfaring. Et fåtall av lærerne hadde noen kunnskaper fra egen lærerutdanning 3) Lærerne utviser trygghet i møte det sørgende barnet tidlig i sorgprosessen. På lengre sikt ser det ut til at lærerne viser usikkerhet i sin oppfølging av det sørgende barnet. Resultatene viser at lærerne ikke føler seg maktesløse eller viser usikkerhet i møte med et barn som har mistet mor, far eller søsken. Informantene har lang yrkeserfaring. Seks av syv informanter har mellom 8 og 40 års yrkeserfaring. Umiddelbart etter dødsfallet viser lærerne at de iverksetter viktige tiltak som er nødvendige. Det blir blant annet gjennomført minnestunder, samtaler i klassen og besøk på gravstedet. Lærerne viser seg å være målbevisste og oppmerksomme i møte med barnet den første tiden. På lengre sikt fremkommer det at den videre oppfølging ikke er like god. Lærerne spør barnet innimellom hvordan barnet har det, og har ingen strategi på hvordan barnet skal følges opp over tid. Videre viser resultatene at lærerne iverksetter tiltak på bakgrunn av egen livserfaring, og ikke på bakgrunn av kunnskaper fra lærerutdanningen. Lærerutdanningens fagplaner viser på sin side at temaet barn i sorg er lite ivaretatt i planene. Dette sammenfaller med tidligere forskningsresultater. Faglitteraturen etterspør kunnskaper hos pedagoger som bør omfatte kunnskaper om hvordan barn sørger, kunnskaper om videre henvisning ved behov, og kunnskaper om langtidsoppfølging på sørgende barn. 5. PEDAGOGISKE KONSEKVENSER Langtidsoppfølgingen i forhold til sørgende barn burde vært bedre. Det er viktig at læreren observerer og fanger opp behov hos barnet. Gjennom en sorgprosess vil barnet ha behov for å uttrykke sorgen. Det å gi uttrykk for hele sitt følelsesregister i en sorgprosess, er på sin side en vesentlig faktor for at sorgprosessen skal forløpe normalt. Ved å tilrettelegge for å ”se” barnet i en fast struktur, eksempelvis gjennom faste, avtalte samtaler med barnet, får læreren en unik mulighet til å følge barnet gjennom sin sorgprosess. Ved at læreren får kunnskaper om barns sorg, kan slike samtaler ha en terapeutisk effekt. Dersom det skulle oppstå vansker i sorgutviklingen, har læreren mulighet til å henvise barnet videre ved behov. I noen tilfeller vil barn oppleve at en av sine nærmeste, mor, far eller søsken, blir alvorlig syke, og at sykdomsperioden trekker ut i tid. I slike tilfeller får læreren, gjennom observasjon av barnet, mulighet til å komme tidlig på banen med veiledning til hjemmet. Slik danner observasjonen av barnet grunnlag for at barnets behov ivaretas på skolen, så vel som hjemme. Skolen representerer rutiner og forutsigbarhet, også for sørgende barn. For barn i sorg er det viktig at forutsigbarheten ivaretas i skolehverdagen, samtidig som at opplæringssituasjonen tilrettelegges.