Flow og målorientering : sammenhenger mellom klima, målorientering, opplevd kompetanse og flow i idrettsfag

Abstract

Teoretisk bakgrunn Flow er en tilstand hvor der er balanse mellom opplevde ferdigheter og utfordringer. Personen glemmer seg selv og omgivelsene, og går helt opp i aktiviteten. Sosialpsykologen Mihaly Csikszentmihalyi har utviklet Flow Theory og denne tilstanden kan beskrives gjennom 9 ulike sinnstilstander/ elementer:

1. Balanse mellom utfordring og ferdigheter. 2. Sammensmelting av handling og bevissthet. 3. Klare mål. 4. Tydelig tilbakemelding. 5. Konsentrasjon av oppmerksomheten. 6. Følelse av kontroll. 7. Tap av ego. 8. Forandring av tidsopplevelsen. 9. Flows autoteliske natur.

Målorienteringsteori handler om hvilke mål individer har med en aktivitet. Typer av mål påvirker hvordan individer nærmer seg læring, hvordan man opplever, erfarer og presterer i ulike aktiviteter og hvordan suksess eller fiasko blir tolket. Achievement goal teori (AGT) er en ofte anvendt teori for å forklare motivasjon innen idrett og kroppsøving. AGT er en sosial kognitiv teori. Målet for atferd blir antatt å være en demonstrasjon av kompetanse/ ferdighet. Hvordan den enkelte definerer målet blir avgjørende for hvilke kriterier vedkommende legger til grunn for å måle suksess. På bakgrunn av dette skiller man mellom to målorienteringer i AGT, ego og oppgave. Ved oppgaveorientering har man demonstrert kompetanse om man mestrer, forbedrer eller lærer en ferdighet. Kriteriene for suksess er selv-referert. Er man egoorientert vil man demonstrere kompetanse ved å vise at ens evner/ferdigheter er høye i forhold til andre. Kriteriet for suksess er derfor basert på sosial sammenligning.

AGT operer med to typer klima: prestasjonsorienterte og mestringsorienterte. Omgivelser som er opptatt av sosial sammenligning, konkurranse innad og tilbakemelding basert på resultat, sies å være prestasjonsorientert. I mestringsorienterte omgivelser blir fokuset rettet mot det å mestre oppgaver, egen innsats, samt å lære av de feilene som blir gjort underveis. Tilbakemelding er individuell og basert på deltagernes egne tidligere prestasjoner. I forskning på motivasjonelt klima blir det vektlagt at det er måten individet opplever klimaet på og hvordan det fortolker situasjonen som har innvirkning på om man oppfatter klimaet som grunnleggende mestrings- eller prestasjonsorientert (Nicholls 1984).

En annen komponent som er sentral i AGT er hvordan deltagerne opplever sin egen kompetanse. Roberts (2001) definerer opplevd kompetanse som hvordan en oppfatter sin kompetanse i forhold til å fullføre en oppgave, ens evne til å møte omgivelsenes krav, eller ens kapabiliteter i sammenligning med andres kapabiliteter. Det finnes flere ulike former for kompetanse. Det finnes også ulike arenaer hvor denne kompetansen kan presenteres. Ett individ kan oppleve å ha ulik grad av kompetanse på de ulike områdene. Det kan også være forskjell på ″objektiv″ og ″subjektiv″ kompetanse, hvor ″objektiv″ står for kompetanse som kan måles i tester, karakterer eller resultatlister. ″Subjektiv″ er knyttet til hvordan individet selv opplever sin egen kompetanse. Det er heller ikke gitt at det er fullstendig samsvar mellom ″objektiv" og ″subjektiv″ kompetanse. I AGT er det ″subjektiv″ eller opplevd kompetanse som har vist seg å være den mest utslagsgivende (Roberts 2001).

Problemstilling og metode I denne undersøkelsen vil det bli sett på sammenhengene mellom klima, målorientering, opplevd kompetanse og flow i idrettstimene hos elever på idrettsfag i den videregående skole. Det vil bli sett på om miljøet i idrettstimene er med på å påvirke målorientering.

Følgende problemstilling er formulert:

Hvordan påvirker motivasjonelt klima, målorientering og opplevd kompetanse flow i idrettstimene på videregående skole, idrettsfag?

Ut i fra denne problemstillingen er følgende hypoteser fremsatt:

1. a) Det er en positiv sammenheng mellom mestringsklima og oppgaveorientering.

1. b) Det er en positiv sammenheng mellom prestasjonsklima og egoorientering.

2. Det er en positiv sammenheng mellom høy opplevd kompetanse og flow.

3. a) Det er en positiv sammenheng mellom oppgaveorientering flow.

3. b) Det finnes en indirekte sammenheng mellom egoorientering og flow via opplevd kompetanse.

Dataene som skal analyseres er samlet inn gjennom spørreskjema. For motivasjonelt klima er ″Pervceived Motivational Climate in Sport Qestionaire″ (PMCSQ) brukt. Dette er en skala utviklet av Seifriz m.fl. (1992) og Waling m.fl. (1993). Den har blitt oversatt og testet i Norge av Roberts og Ommundsen (1996). For å måle er det brukt ″The Perception of Sucsess Questionaire″ (POSQ) av (Roberts, m.fl. 1998). For opplevd kompetanse er ″Perceived Competence Scale″ (Ryan 1982) benyttet. For å måle flow er det brukt Jacksons ″Dispositional Flow Scale-2″ (DFS-2) (Jackson & Marsh 1996). Det er i denne undersøkelsen valgt å benytte to kontrollvariabler, kjønn og klassetrinn. Undersøkelsens populasjon er elever på idrettslinje i den videregående skole. Datainnsamlingen foregikk ved at spørreskjemaene ble sendt per mail til to lærere som underviser på idrettsfag på henholdsvis Horten og Porsgrunn videregående skole. Utvalget i den tilgjengelige populasjon ble de klassene som lærerne valgte å dele ut spørreskjemaer til. Dataene ble analysert ved hjelp av dataprogrammet SPSS.

Resultater Sammenhengene i undersøkelsen indikerer en signifikant og positiv sammenheng mellom mestringsklima og oppgaveorientering, og videre en positiv og signifikant sammenheng mellom oppgaveorientering og flow. Samtidig ble det funnet en sterk positiv og signifikant sammenheng mellom opplevd kompetanse og flow. Det er indikert en sammenheng mellom egoorientering og flow via opplevd kompetanse. Dette kan antas gjennom signifikante positive sammenhenger mellom egoorientering og opplevd kompetanse og den nevnte sammenhengen mellom opplevd kompetanse og flow.

Alle de fremsatte hypotesene ble støttet. Kausalitetskravet som omhandler temporaritet, kan ikke påvises ved annet enn teoretisk argumentasjon. Videre er det da ikke annet enn logikk som tilsier hvilken variabel som kommer før den neste i rekkefølge. Isolasjonskravet er vanskelig å tilfredsstille i ikke eksperimentelle design. Ut ifra dette kan man ikke trekke absolutte konklusjoner vedrørende kausalitet da alternative forklaringer ikke kan utelukkes.

De funn som er gjort i denne undersøkelsen kan, i utgangspunktet, ikke generaliseres til å gjelde idrettselever generelt. Det vil likevel være rimelig å anta at elevene og deres omgivelser ikke vil skille seg nevneverdig ut fra et landsgjennomsnitt av idrettselever. Dette kan bare stadfestes ved videre forskning.