dc.date.accessioned | 2013-03-12T13:04:25Z | |
dc.date.issued | 2006 | en_US |
dc.date.submitted | 2006-11-17 | en_US |
dc.identifier.citation | Årdal, Astrid. Tilgang på læring:. Hovedoppgave, University of Oslo, 2006 | en_US |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/10852/30863 | |
dc.description.abstract | Metode:
Dette er ei teoretisk oppgåve. Eg har gjort greie for Aktiv Læring og presentert det som systemretta opplæring. For å vise dei mogelegheitene barn med langsam læringstakt får ved bruk av Aktiv Læring , har eg nytta ein fotoserie av eit barn i læringssituasjonen.
Resultat og konklusjon:
Oppgåva si problemstilling har eg svart på slik:
Gjennom å presentere opplæringssystemet Aktiv Læring , som er utvikla av den danske pedagogen Dr. Lilli Nielsen, søkjer eg å gje svar på det spørsmålet problemstillinga reiser. Aktiv Læring er eit heilskapleg system. Det byggjer på teoriar som seier at alle barn lærer på same måte og føl dei same utviklingslinjene. Det ligg i omgrepet langsam læringstakt at læreprosessane lenger tid.
Vidare er grunnfilosofien i Aktiv Læring at alle barn lærer av og gjennom sin eigen sjølvstendige aktivitet. Elevar er ikkje passive mottakarar av eintydig og ferdigprodusert informasjon. All kunnskap er knytt til handling.
Eg konkluderer med at Aktiv Læring er systemisk-konstruktivistisk pedagogikk, ein modell for indrestyring. Dvs. at endring (læring) berre kan skje ved at systemet (eleven) endrar seg sjølv. Eleven må byggje opp sin eigen kunnskap på grunnlag av det han tidlegare har erfart og lært. Dette føreset at eleven får tilgang på eit nivåtilpassa og detaljrikt læringsmiljø. Miljøet må organiserast med utgangspunkt i ei grundig kartlegging av eleven sitt funksjonsnivå på 20 ulike område. Aktiv Læring representerer eit paradigmeskifte i forhold til den tradisjonelle opplæringsmetodikken for denne elevgruppa. Tradisjonell spesialpedagogikk har i større grad eit diagnostisk utgangspunkt for opplæringa.
Vidare konkluderer eg med at Aktiv Læring er i samsvar med:
opplæringslova sitt overordna prinssipp om tilrettelagt i opplæring for alle.
L-97 som seier at tilrettelegging skal skje i forhold til det utviklingstrinnet eleven er på.
Data/kjelder:
I arbeidet med oppgåva er følgjande kjelder dei mest sentrale:
Det kongelige kirke-, forsknings-, og utdanningsdepartement (1996); Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen.
Moe, Sverre (2000); Læredikt: Systemisk-konstruktivistisk pedagogikk
Nielsen, Lilli: Diverse bøker, notat frå førelesingar.
Tetzchner, Stephen von (2003). Utviklingspsykologi Barne- og ungdomsalderen. | nor |
dc.language.iso | nno | en_US |
dc.subject | aktiv læring tilpassa opplæring organisk dynamisk systemteori systemisk konstruktivistisk | en_US |
dc.title | Tilgang på læring: : systemretta opplæring for barn med langsam læringstakt. | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.date.updated | 2007-02-07 | en_US |
dc.creator.author | Årdal, Astrid | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::280 | en_US |
dc.identifier.bibliographiccitation | info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Årdal, Astrid&rft.title=Tilgang på læring:&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Hovedoppgave | en_US |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-14298 | en_US |
dc.type.document | Hovedoppgave | en_US |
dc.identifier.duo | 48469 | en_US |
dc.contributor.supervisor | Hans Holter Solhjell og Ola Stafseng | en_US |
dc.identifier.bibsys | 070163618 | en_US |