Bidrar coaching til faglig og personlig utvikling hos ledere?

Abstract

1) Problemområde/problemstilling: Stadig høyere krav i arbeidslivet gjør at ledere blir utsatt for så store belastninger at det er viktig at de får støtte til å yte sitt ytterste og opprettholde indre likevekt. Det norske arbeidslivet kan ikke konkurrere internasjonalt når det gjelder lønnsutgifter. Vi må konkurrere på menneskelige ressurser. En del bedrifter investerer i coaching i håp om å utvikle den enkeltes potensial slik at det skal bidra til å styrke konkurranseevnen. Denne studien er et forsøk på å frambringe noe dokumentasjon om coaching sett fra utøvernes perspektiv. Det som tidligere er skrevet om coaching, er hovedsakelig skrevet av personer som arbeider med coaching. Denne oppgaven forsøker å få fram erfaringene ledere som har deltatt i coaching-samtaler har gjort seg. Synes de at coachingen har bidratt til faglig og personlig utvikling? Bør dagens bedrifter satse på coaching? Studien forsøker også å se hvor coaching hører hjemme i forhold til veiledning og læringsteori.

2) Metode: Studien forsøker å gi svar på problemstillingen ved å intervjue ledere som har gått i coaching. Jeg ønsker å fordype meg i ledernes personlige opplevelser og erfaringer. Fenomenet undersøkes derfor ut fra et helhetlig, fenomenologisk perspektiv ved hjelp av en kvalitativ undersøkelse. Et kvalitativt forskningsintervju har som hensikt å innhente beskrivelser fra den intervjuedes erfaringsverden. 9 intervjuer foretas ved hjelp av en intervjuguide som er fokusert på bestemte temaområder. Under resultatanalysen sammenholdes utsagn fra intervjuobjektene med teori vedrørende coaching, veiledning og læring.

3) Data/kilder: Undersøkelsen bygger på empiriske data som er innhentet ved hjelp av kvalitative intervjuer. Disse sammenholdes med coachinglitteratur, veiledningsteori og læringsteori. Undersøkelsen ser særskilt på de empiriske data i forhold til Susann Gjerdes bok ”Coaching – hva, hvorfor, hvordan?”, Albert Banduras sosial kognitive læringsteori med vekt på hans tanker om ”self-efficacy”/subjektiv mestringsevne og Merleau-Pontys teori om persepsjon slik han uttrykker den i sin bok ”Kroppens fenomenologi”.

4) Resultater/hovedkonklusjoner: De viktigste funnene fra intervjuene gjelder coachingens nytte-effekt. Forventninger: Over halvparten av respondentene ønsket hjelp til teamutvikling på jobben. De ønsket hjelp til å bedre samhandlingen i avdelingen. De ville bli flinkere til å gjøre hverandre gode og ønsket å forbedre resultatene. Like mange ønsket mer personlig hjelp, alle likevel jobbrelaterte. Det gjaldt mer deres egen måte å håndtere jobben sin på. De forventet hjelp med frustrasjoner, følelsen av å stå på stedet hvil, ønske om personlig utvikling, selvutvikling. Nytteeffekt: Samtlige respondenter oppfattet coachingen som meget nyttig. De hadde fått hjelp til å se på utfordringene på nye måter, med andre vinklinger. En sier at det påvirket hvordan hun takler livet sitt. Hun opplevde bedre kontroll selv. De fleste respondentene sier at samhandlingen i avdelingen har blitt bedre. De har blitt mer sammensveiset og ser tydeligere at de er avhengige av hverandre. En nevner at de har blitt flinkere til å lytte uten å tolke. En respondent sier hun har lært noe om hva det er i henne som hindrer henne i å nå målene sine. En sier at han har erfart varig endring. Dersom han igjen skulle befinne seg langt nede, vil han selv kunne klare å dra seg opp igjen. En bemerker bedre selvinnsikt på ønsker og egenskaper. En sier at teamet har fått klarere forståelse av hvilke mål de arbeider mot, og at de er mer samstemte. Studien konkluderer med at coaching kan bidra til faglig og personlig vekst hos ledere. Denne veksten betinger imidlertid at coachen er dyktig i sitt arbeid, og at utøver er åpen og interessert og forplikter seg til å arbeide med seg selv. Studien bekrefter til en viss grad hva Susann Gjerde står for i sin bok. Dessuten ser det ut til at Albert Banduras teori om ”self-efficacy” og Merleau-Pontys tanker om kroppens betydning kan bidra til å øke forståelsen av hva det egentlig er som skjer i en coaching-prosess. Studien forsøker å vise hvordan coaching kan passe inn i deres læringsteorier. Dessuten prøver jeg å sammenligne coaching med veiledning.