| dc.description.abstract | Tema og problemstilling
Temaet i denne hovedoppgaven er tilbakeføring av barn som har vært til behandling i barne- og ungdomspsykiatrien til ordinær skole. Vår interesse for dette temaet oppstod da vi begge våren 2004 var i praksis i BUP gjennom vårt studie i pedagogisk-psykologisk rådgivning. Vi opplevde at det var knyttet mange utfordringer til en slik tilbakeføring, og ønsket på bakgrunn av dette å skrive en oppgave vedrørende denne problematikken. Vi har valgt å belyse samarbeidet mellom psykiatri, ordinær skole og hjem, da vi anser disse tre institusjonene som svært sentrale aktører i et samarbeidsperspektiv i denne sammenheng. Vi har med utgangspunkt i dette utarbeidet følgende problemstilling:
På hvilken måte kan samarbeidet mellom psykiatri, ordinær skole og hjem virke inn på utfallet av tilbakeføring fra behandling i barne- og ungdomspsykiatri til ordinær skole?
Vi ønsker med vår problemstilling å belyse den enkelte institusjon sin rolle i en tilbakeføringsprosess, og deres mulighet til å påvirke utfallet av denne gjennom samarbeid. For å belyse vår problemstilling har vi valgt å benytte teoretiske perspektiver fra Aaron Antonovsky og Urie Bronfenbrenner. Disse teoriene er slik vi ser det velegnet både i forhold til det individperspektiv og systemperspektiv problemstillingen omhandler.
Metode
For å besvare vår problemstilling har vi benyttet en kvalitativ forskningsmetode i form av intervju. Vi har intervjuet behandlere og lærere i barne- og ungdomspsykiatrien, lærere i den ordinære skole og foreldre. Alle intervjuene er gjennomført på bakgrunn av tre barn som har vært til behandling i BUP, og som i dag er tilbakeført til sin ordinære skole. Samtlige intervjuinformanter har tilknytning til disse barna og deres tilbakeføringsprosess.
Data/kilder
Oppgavens innhold bygger i stor grad på det empiriske materialet som har blitt innsamlet ved intervju. I forbindelse med de teoretiske perspektivene som ligger til grunn for oppgaven samt ut i fra empirien, er sentrale litterære kilder Aaron Antonovsky sin bok Helbredets mysterium. At tåle stress og forblive rask (2000), og Urie Bronfenbrenner The Ecology of Human Development. Experiments by nature and design (1979). Inge Bø sin bok Barnet og de andre (2000) og Folks sosiale landskaper (1993) er sentrale sekundærkilder i bruken og redegjørelsen av Bronfenbrenners teoretiske perspektiv. I vår redegjørelse av den ordinære skole benytter vi Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L-97) som primærkilde. Det er i tillegg brukt annen relevant litteratur. Vi har i hovedsak valgt å benytte norsk faglitteratur, da vår problemstilling tar utgangspunkt i norske forhold.
Resultater/hovedkonklusjoner
Vi har i arbeidet med denne hovedoppgaven funnet at et samarbeid mellom institusjonene psykiatri, ordinær skole og hjem i stor grad kan være med på å påvirke utfallet av en tilbakeføring fra barne- og ungdomspsykiatri til ordinær skole. For å forsøke og besvare vår problemstilling har vi hovedsakelig vektlagt to perspektiver; et individperspektiv gjennom opplevelse av sammenheng (Antonovsky), og et systemperspektiv gjennom betydningen av forbindelseslinjer mellom de ulike miljøene som samarbeider (Bronfenbrenner). Disse overordnede perspektivene bidrar videre til å utforske de ulike institusjonenes rolle i et samarbeidsperspektiv, samt institusjonenes handlingsrom for å styrke det individuelle aspektet så vel som det systemiske. Vi har lagt disse to teoretiske perspektivene til grunn for hele oppgaven gjennom redegjørelse for videre teori rundt de tre mikromiljøene; psykiatri, ordinær skole og hjem, samt ut i fra vår empiri.
I barne- og ungdomspsykiatrien behandles barn og unge med psykiske lidelser. Foreldrene til disse barna har ofte selv også behov for hjelp fra psykiatrien. I møte med barnets nettverk er det viktig å ha en sterk opplevelse av sammenheng for psykiatrien som er den behandlende institusjon. Psykiatrien skal i løpet av barnets behandlingsprosess og periode, samle de aktuelle mikromiljøer som sammen skal jobbe om å gjøre hverdagen til barna, men også deres nettverk, mer velfungerende etter endt behandling. Psykiatrien fremhever betydningen av en sterk og god samarbeidsallianse med foreldrene for å få barnet, og dermed også foreldrene, i en gunstig posisjon som kan gagne behandlingen. Alle de tre foreldrene som deltok i vår undersøkelse bekrefter dette, samt understreker betydningen det har for samarbeidet, barnets behandling og foreldrenes opplevelse av sammenheng.
Tydelige og tette forbindelseslinjer mellom de tre institusjonene som samarbeider om en tilbakeføring, vil kunne bidra til en positiv utvikling og dermed styrke samarbeidet ytterligere. Videre vil dette kunne forsterke den enkelte sin opplevelse av sammenheng. Dette kan medføre at de ulike mikromiljøene trekker i samme retning som igjen kan gi størst mulig pedagogisk effekt. Psykiatrien viser tydelig sin vektlegging av disse faktorene i forbindelse med samarbeidet med foreldrene. I samarbeidet med de ordinære skolene er derimot ikke disse faktorene så tydelige. Dette er med utgangspunkt i at de tre mikromiljøene vi har valgt å fokusere på ut i fra problemstillingen, er sidestilte i samarbeidet. Psykiatrien henviser til at de ordinære skolene er kontraktbundet under barnets behandlingsperiode, og dermed ansvarliggjøres for å legge forholdene til rette for tilbakeføring mens barnet er til behandling i BUP. De ordinære skolene er videre bundet av de lover og planer som gjelder for ordinær skole. Likevel oppfatter vi ikke skolens deltakelse til å være særlig tydelig gjennom behandlingsperioden. Skolen virker som å først komme på banen når selve tilbakeføringen nærmer seg. Ut i fra vår empiri beskriver psykiatrien samarbeidet med skolene tilfredsstillende ut i fra sine rutiner og strukturer, som av psykiatrien beskrives til å være bærende. Likevel uttrykker psykiatrien vedrørende alle de tre barna at det viktigste i forbindelse med en tilbakeføring er hvilken lærer som tar i mot barnet i ordinær skole. Dette kan tyde på en lav opplevelse av sammenheng for psykiatrien ut i fra sitt syn på eget handlingsrom.
Et av tilfellene fra vår undersøkelse utfordret psykiatrien på sine bærende strukturer og rutiner. Dette medførte en særdeles vellykket tilbakeføring med tanke på at barnet overhodet ikke var ønsket tilbake på skolen. Psykiatrien brukte mer frihet innenfor sitt profesjonelle handlingsrom da omstendighetene rundt denne saken fremprovoserte det. Dette medførte et tett og godt samarbeid mellom hjem, ordinær skole og psykiatri.
Ingen av foreldrene som deltok i vår undersøkelse opplevde den ordinære skolen som en deltakende samarbeidspart gjennom behandlingen. Ut i fra en systemisk tankegang med bakgrunn i utviklingsøkologi, samt tilretteleggelse for en mulig forsterkning av opplevelse av sammenheng, er det nødvendig at problemløsning skjer på tvers av nettverk og ikke nødvendigvis innenfor ett av nettverkene som er berørt. Det kan i verste fall få særlig negative konsekvenser og ytterlige forsterke problemet. Mange nettverksstudier understreker dette. Den ordinære skolen er ut i fra sin posisjon forpliktet til å imøtekomme alle elever, og legge til rette for en god samarbeidsrelasjon mellom hjem og eventuelt andre institusjoner/instanser der det er nødvendig. De ordinære skolene i vår undersøkelse viser generelt lite engasjement fra skolen som helhet i å imøtekomme barn som skiller seg ut. Ved to av skolene var ikke barna ønsket tilbake. Den ene skolen har som tidligere beskrevet etter sterkt press fra psykiatrien, og etter hvert på eget initiativ, kommet i en meget fruktbar samarbeidsposisjon, som endret skolens holdning og handlingsrom gjennom sterke forbindelseslinjer og en forsterket opplevelse av sammenheng. | nor |